Én måned til Kyläpeli braker løs

Tove Raappana Reibo og Inger Birkelund har delt produsentansvar under årets landsbyspeldager i Raisi/Nordreisa. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

Trodde du at den kvenske festivalsesongen var over? Vel, da bør du sjekke ut hvilke planer som foreligger foran den 8. utgaven av Kyläpeli.

Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

– Vi har fordelt oppgavene oss i mellom. Dette både for å spare oss for arbeid og for å ha klare linjer på hvem som beslutter ting.

Det sier Inger Birkelund og Tove Raappana Reibo idet Ruijan Kaiku møter dem utenfor Halti, i et solfokk uten like, nøyaktig én måned før årets utgave av landsbyspelet Kyläpeli går av stabelen i Raisi/Nordreisa. I år pågår dette fra 6. til 8. september.

Denne gangen deler nemlig søstrene på produsentrollen, i det som blir en noe uortodoks Kyläpeli-utgave.

– Det blir et arrangement som foregår over tre dager, men det blir ikke en hovedforestilling slik som det «skal» være når det er Kyläpeli ordinært, sier Birkelund.

Saunaministeren kommer

På fredagen starter gildet med det de kaller en Saunaserenaati (badstuserenade). Det skjer i Elveparken, like ved Gammelbrua på Hansinkenttä/Storslett, og det er hentet inn bistand fra en ordentlig saunaekseper:

– Da kommer saunaminister Odd Erik Hansen, og han skal være med å lede dette arrangementet. Det blir veldig artig. Selv satser jeg på å få anledning til å bade i elva og til å få ta badstu, sier Birkelund.

Les også: Hvor varm skal ei badstue være? Her får du svaret

Saunaminister Odd Erik Hansen, med røtter fra Nurmi/Krakenes, blir helt sentral under fredagens Saunaserenaati i Elveparken. (Kuva: Arne Hauge)

Inntar kvengården

Dagen derpå, lørdag 7. september, er det Kuivakoski/Tørfoss kvengård som er stedet å befinne seg på, skal vi tro produsentduoen.

– Her blir det marked med Nordreisa husflidslag og andre produsenter av lokalmat og håndtverk, og matservering, kan Reibo opplyse om.

– I tillegg blir det forestilling med tolv barn fra Itu barneteater. Den er bygd opp rundt sanger som Erling Fredriksson har funnet fram.

Fredrikssons sønn, Isidor Abdelkader, skal være musikalsk ansvarlig, og Kvääniteatteris skuespiller Ørjan Steinsvik er hentet inn som regissør.

Les også: Utforsker fellesskapet mellom kvensk og samisk kultur

– Det kommer til å bli knakende bra, lover Reibo.

Isidor Abdelkader, her fra Norgespremieren på teaterforestillingen «Pohjonen-Davvi-Nord – Une expérience magnifique» høsten 2022. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

Som om ikke det var nok, skal det også være konsert på den ærverdige kvengården i Raisinvankka/Reisadalen:

– Mange av de kjente musikerne fra tidligere år med Kyläpeli kommer, og de får hjelp av de som er musikere på forestillinga som vises like i forkant, så dette blir en flott dag, sier hun.

Besøk utenfra

Siste dag byr på det som kalles «International theatre afternoon.»

– Da kommer Teatr Piba fra Brest i Frankrike og Tryater fra Leeuwarden i Nederland hit til Nordreisa for å delta sammen med Kvääniteatteri denne søndagsettermiddagen, sier Birkelund.

– Det er manusene som er skrevet gjennom prosjektet «Phōnē – Giving Minority Languages a Voice» som skal leses, legger hun til.

Også Birkelunds eget manus, «Sallika lasten tulla minus tykö» (la de små barn komme til meg), skal framføres.

Les også: Hundre prosent kvensk

Hun forteller at gjestene fra de utenlandske teatrene gleder seg veldig til å delta på Kyläpeli-lørdagen, og til å se det tverrgenerasjonelle opplegget som foregår på Tørfoss kvengård.

– Da får de se noe av det som gjøres her med barn og unge knyttet til kvensk, minoritetsspråk og minoritetskultur, der det brukes både teater og musikk i det, sier hun.

Pust i bakken

Hvert eneste år fra 2017 har Kyläpeli blitt arrangert, i en eller annen form, noe som betyr at vi står foran den 8. utgaven i år.

Koronaåret 2020 ble naturligvis også litt annerledes, uten en hovedforestilling, ettersom arrangørene måtte gjøre grep knyttet til smittevern. Da fikk mange av de frivillige på scenen en liten pust i bakken.

To år senere ble også litt annerledes, som et mellomår mellom gammelt og nytt manus, men involverte likevel frivillige på scenen. Noe som også betyr mye lesing, kjøring og øving i forkant.

Det er vanligvis mange involverte på scenen under hovedforestillingene når Kyläpeli arrangeres. De fleste er med som frivillige. Her fra forestillinga Sattuma i 2023. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

– Et annerledes Kyläpeli i år, betyr kanskje også at mange av de frivillige som har vært med i hovedforestillinga over flere år får seg en velfortjent pust i bakken?

– Ja, og det er viktig. Det er nokså krevende å være med, så det kan være bra med et lite avbrekk, sier Birkelund, og legger til:

– Men det er likevel mange som har lyst å bidra, så noen blir nok med som frivillige for å gjennomføre årets arrangement.

Ifølge duoen er manusene skrevet på henholdsvis bretonsk, frisisk og kvensk, og skal leses opp på disse språkene. Likevel skal det være mulig for alle og enhver å få med seg budskapet.

Les også: Regissøren hadde aldri hørt om kvenene

– Det blir også tolket, subtitlet eller tolket til kvensk og norsk eller engelsk, slik at alle skal forstå dem, det er viktig. Det er også viktig at de skal framføres enten med tekst, subtitling eller tolking på kvensk. Det blir mye kvensk fra scenen den søndagen, sier Birkelund.

Tilbake til normalen

Produsentduoen kan allerede bekrefte at neste år vil være tilbake til normalen.

– Da blir det «Sattuma», den nye forestillinga som hadde premiere i fjor, og vi ser fram til å kjøre den som en mere satt versjon, sier Reibo.

Les også: – En feministisk forestilling

– Og da er Jussi Salminen tilbake som regissør igjen, legger Birkelund til.

Etter intervjuet tusler Tove Raappana Reibo og Inger Birkelund tilbake til arbeidet. Det er fortsatt mye som skal gjøres. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)