Liss Beth Gjertsen Nybye, leder i Lakselv kvenforening, holdt foredrag om barnevandring og barnehandel på Nordkalotten. KUVAT LILL VIVIAN HANSEN

Liss Beth Gjertsen Nyby fortalte om barnehandel mellom Sverige, Finland og Norge.

Av Lill Vivian Hansen
lill.hansen@altaposten.no

– Jeg trodde ikke mine egne øyne da jeg leste om dette, hvorfor har jeg ikke hørt om dette før? undret Liss Beth Gjertsen Nyby, leder i Lakselv kvenforening.
Nyby holdt foredrag om barnevandring og barnehandel mellom Sverige, Finland og Norge på Kipparifestivalen. Hun mener denne delen av historien ikke er mye omtalt, og for henne var dette en ukjent del av historien.
– Det var helt tilfeldig at jeg kom over denne forferdelige delen av historien, forklarer hun.

Barnehandel
Nyby leste blant annet utdrag fra Ellen Hofsøs bok Elvesang som ble utgitt tidligere i år. Boka handler om et søskenpar som ble sendt med flyttsamer nordover – til Ruija – hvor foreldrene håper at barna kan slippe unna nøden i hjemlandet.
– Det var nøden som drev folk til Ruija – til ishavet og fisket. Her ble barna oppdratt som nordmenn og mange glemte sitt opphav og sitt språk, fortalte Nyby.
Hun fortalte også om barn som ble kidnappet, ført til Norge og solgt videre til fiskebønder på kysten – uten foreldrenes tillatelse.

– I 1833 ble flyttsamer anmeldt for barnehandel mellom Sverige og Norge, redegjorde hun.

Ikke vanlig
Historiker Arvid Petterson mener barnehandel på Nordkalotten ikke var dagligdags kost.
– Men det var sikkert noen som gikk for langt og så muligheter til å tjene penger på disse barna, medgir han.
Petterson mener at det fortsatt er mange spørsmål rundt den kvenske historien og det er derfor fint at Nyby løfter denne delen av historien igjen.
– Dette er slikt som er kjent en stund så forsvinner det ut av kunnskapen til folk, forklarer han og bruker kunnskap som gjorde at noen for eksempel fikk krigspensjon som eksempel. Han forteller også at dette var tema i Ivar Enoksens film (1985) og miniserie, Nattseilere, som ble vist på NRK i 1988.
– I hovedsak var det nok fortvilte foreldre som sendte barna til et bedre liv, sier Petterson.

Gruvearbeidere
Petterson forteller at vandringene på Nordkalotten har skjedd i hundrevis av år. Det var ikke grenser på Nordkalotten.
– Vi har lite kilder på vandringen på Nordkalotten fra 1500-tallet, først på 1600-tallet har vi noen sikre kilder på dette, forklarer han.
– Man visste at havfiske og andre ting ga mulighet til å overleve med familien. En stor del av innvandringen kommer fra nord Sverige hvor dem allerede på 1600-tallet hadde god erfaring med gruvevirksomhet.
– Det var vante gruvearbeidere som kom og disse utgjorde hovedinnsiget av kvener til Alta – til kobbergruvene i Kåfjord, klargjør han.

Arvid Petterson tror ikke barnehandel på Nordkalotten var dagligdags kost.