Tarjei Jensen Bech (Ap) er fylkesordfører for Troms og Finnmark. (Foto: Arne Hauge)
Fylkesordføreren for Troms og Finnmark framholder satsingen på det kvenske som en selvfølge i Troms og Finnmark, men sier det må samarbeid til for å lykkes.
Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no
Den kvenske våren var tema under årets Kvenseminar, holdt i Tromsø i november. Fylkesordfører Tarjei Jensen Bech framsto som optimistisk i sin åpning av seminaret. Han sa at vi etter mange års usynliggjøring av denne delen av vår felles kulturarv, nå aner ei ny blomstringstid. Det er en ny positivitet å spore, også blant myndighetene, viste han til. Fordelen er også at denne synliggjøringen gir et mer korrekt bilde av vår historie, lot Jensen Bech forsamlingen forstå.
– I dag kan man se veiskilt på norsk, samisk og kvensk, og det forteller en mye sannere historie om stedene man passerer enn om skiltene kun var på norsk. Det forteller om flerspråklighet, om en mangfoldig befolkning og om mangfoldige liv. I Troms og Finnmark skal dette selvfølgelig ha en plass. Selv om det er møysommelig og krevende arbeid å gjenreise språk, kultur og identitet, skal vi i samarbeid med stat, kommune, institusjoner og organisasjoner alltid prøve å tilrettelegge for det. Bare med godt samarbeid kan vi lykkes, sa fylkesordføreren.
Mørklagt og hemmelig
Jensen Bech ønsket velkommen til det femte kvenseminaret i rekken, alle i Tromsø. Seminaret, sa han, har etablert seg som en tradisjon og en viktig møteplass for alle med interesse for kvenske og norskfinske spørsmål. Det samler stadig flere folk, årets oppmøte på rundt 100 var ny rekord, og tyder ifølge Jensen Bech på at den kvenske våren har kommet til fylket lengst nord i landet.
– Den mørklagte og hemmelige historien om vår landsdel begynner endelig å komme fram i dagslyset, og den historien skal vi bære med stolthet, sa han.
En følt stolthet han for øvrig tilskrev også sin verdensvante bestemor. Hun reiste mye, men kunne knapt et ord engelsk. Da barnebarnet ved en anledning spurte hvordan hun klarte seg så godt i utlandet, svarte hun at det gikk bare fint, for hun snakket bare finsk til dem.
De voksnes språk
Det var fra bestemora at Tarjei som fireåring stiftet kjennskap til det hemmelige språket. Han snappet opp telling. Yksi, kaksi, kolme, nelje, han gjentok bestemora hjemme i Lakselv, fordi han som så mange andre nordpå hadde eldre slektninger som snakket kvensk.
– Men det var en godt gjemt og hemmelig historie. Kvensk var de voksne språk, og skulle ikke læres videre til barna. Derfor lærte ikke min far kvensk, og ikke jeg heller, sa Jensen Bech.
Det var i 2016 og 2017 at fylkestingene i henholdsvis Troms og Finnmark vedtok egne planverk for å styrke kvensk språk og kvensk/norskfinsk kultur. De ble egne satsingsområder med egne tiltaksmidler. I 2020 overtok fylkeskommunen forvaltningen av de nasjonale tilskuddene, noe Jensen Bech sa hadde brakt dem mye nærmere fagområdet og de mange miljøene.
– Viktigst av alt er likevel alle ildsjelene, og jeg lar meg imponere over alt som skjer på feltet, sa han.
