Skole eller jobb, iblant føler vi alle på en viss grad av hverdagsstress. Men de mange av oss som tilhører en minoritet, kan i tillegg kjenne på et ekstra-stress. (Arkivfoto: Liisa Koivulehto)
Begrepet minoritetsstress tas stadig mer i bruk.
Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no
Det var i desember 2022 at vi første gang presenterte en sak som handlet om minoritetsstress. Som ordet sier kan fenomenet gå ut over mennesker som tilhører en minoritet, et type stress som legger seg oppå det stresset som vi alle kan kjenne på i en hektisk hverdag.
Les gjerne denne saken: Møttes for å snakke om minoritetsstress
Det var psykolog Hanna Wallensteen som snakket om denne typen stress, som kjennetegnes av negative forestillinger knyttet ikke først og fremst til enkeltpersoner, men til en hel gruppe. Matilda Niva fra ungdomsorganisasjonen Met Nuoret fulgte opp dette, idet hun sa følgende:
«Forsvenskningsprosessen, rasebiologenes skallemålinger og undertrykkelsen av tornedalinger har stilnet min fars generasjon. Vi barn har ikke fått lære oss meänkieli. Det er en stor sorg å ikke kunne prate språket.»
Dette gjaldt altså tornedalinger. Nå har psykolog og traumespesialist Andrea Malesevic relatert problemstillingen også til minoriteten rom, noe hun gjorde i et foredrag på den årlige konferansen til Romsk råd i Sverige. Det er minoritet.se som melder dette.
Og mens begrepet minoritetsstress først ble lansert av en amerikansk professor for rundt 35 år siden, var det først under sitt eget studium at Malesevic ble kjent med det. Det er særlig de to siste årene at man har begynt å ta det mer aktivt i bruk. Dette som forklaring på den ekstrabelastning som minoriteter, være seg nasjonale eller ei, kan oppleve. Det er et reelt problem som kan påvirke helsen negativt:
– Å utsettes for diskriminering og fordommer er en påkjenning både på kropp og psyke. Det er ikke uvanlig med hjerte- og karproblem samt somatiske besvær hos dem som tillhører en minoritetsgruppe, og det har å gjøre med det høye stresset, sier hun overfor minoritet.se
Videre står også begrepet generasjonstraume sentralt i Malesevics forskning. Det samme gjør mikroagressjon, som kan handle om alt fra blikk og tonefall til hvordan man omtaler den og den minoriteten.
– Om man ikke tilhører en minoritetsgruppe kan det være vanskelig å forstå hvor mye stress man utsettes for, også bare av å være forberedt på å bli diskriminert, sier hun.
En studie fra Malmø viser for øvrig at hele 70 prosent av de spurte i ulike sammenhenger skjuler sin romske identitet, dette altså i et forsøk på å unnvike ubehag og stress.
