En utfordring å finne kvensk og norskfinsk bebyggelse

– Krigens brenning og etterkrigstidens sosiale likhetstanke gjør det vanskelig å skille ut særegne bygninger, sier Marit Reiersen. Hennes oppgave er å finne fredningsverdige kvenske/norskfinske kulturminner i Finnmark. (Foto: Arne Hauge)

 

Krigens nedbrenning gjør det vanskelig å sette etniske merkelapper på bebyggelsen i nord. – Aller vanskeligst er det i Vest-Finnmark, sier Marit Reiersen fra Finnmark fylkeskommune.

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

På Kvenseminaret 2018 i Tromsø snakket Marit Reiersen om fredningsverdige kvenske/norskfinske kulturminner i Finnmark. Reiersen er rådgiver for kulturvern, og hennes oversikt viser at tyngden av det som allerede er fredet, befinner seg i Øst-Finnmark. Området opplevde under krigen ikke den samme totale brenningen som i resten av fylket.
– I tillegg til at krigens brenning ødela mange kvenske/norskfinske bygninger, reiste man etter krigen en homogen bygningsmasse som sammen med kulturell blanding og etterkrigstidens sosiale likhetstanke bidrar til å gjøre det vanskelig å definere den kvenske/norskfinske bebyggelsen. Det gjelder spesielt i Vest-Finnmark, sier rådgiveren.

Bedehus og laksefiske

Til det konkrete spørsmålet om hvilke fredningsverdige kvenske/norskfinske kulturminner Finnmark har, viser Reiersens oversikt at det i stor grad handler om bygninger lengst øst i fylket:
I Vadsø har vi de kvenske og norskfinske anleggene Tuomainengården, Bietilæanlegget, Kumpulagården og Det gamle bedehuset, i Vestre Jakobselv finner vi Reisænengården, i Kiby Eliseussengårdeniby, samt i Sør-Varanger også det fredete kulturlandskapet Holmengrå laksefiskevær. Ved Holmengrå var det aldri fast bosetting, de brukte byggene i sesongen.

Tettere bebyggelse

– Det vi har sett på er å kanskje få fredet et kulturmiljø i Skallelv i Vadsø kommune, etablert på 1800-tallet. Hovedtrekkene er godt bevart, sier Reiersen. Ei røykbadstu i Høyvik i Vadsø er også interessant fra et fredningsperspektiv. Den er svært forfallen, men restaureringsarbeid pågår.
Bugøynes i Sør-Varanger ble også etablert på 1800-tallet, med tettere bebyggelse enn i Skallelv. Bygda ble i større grad omtalt som finsk, forklarer Reiersen. Også indre og Ytre Kvenby i Vadsø er interessante fra et kvensk fredningsperspektiv. Det samme kan også gjelde Ronthigården i Vardø.

– Det fins flere kvenske gårder i Vardø, men på Ronthigården har også museet allerede vært inne og restaurert noe. Gården har også hatt en bakerovn, en viktig del av den kvenske og norskfinske kulturen som i dag er nokså sjelden, forklarer rådgiveren.

Bårehus med smijern

Reiersens oversikt viser at i Repikoski i Porsanger er et fjøs under fredningsprosess, med eierne godt med på laget. Prosjektet med å framskaffe flere fredningsverdige objekter har også funnet fram til et bårehus med en eldre kirkegård, den ligger i den gamle delen av Børselv kirkegård.

– Børselv er kjent som ei kvensk bygd, derfor tenker vi at dette er en kvensk kirkegård, si Reiersen. Bårehuset har smijernsarbeid på dørbladet, dette er spesielt interessant fordi man enn så lenge ikke har funnet kvenske smier fra den epoken. I Porsanger fins det også ei interessant laksegamme, den ligger på Surbuktnes.
– Den gammen kommer nok ikke til å bli fredet, men er absolutt verneverdig for kulturhistorien sin del, får vi vite.

Kulturminner i Alta

Kvenene slo seg ofte ned langs elver, noe Elvebakken i Alta er et eksempel på. Men selv om det bodde og fremdeles bor mange kvener på Elvebakken, er området et gjenreisningssted hvor det er vanskelig å presist peke på kvensk bebyggelse.
Alta har også mange tjæremiler, hvor Tromsø museum har vært inne med utgraving og dokumentasjon av to av dem. Alta har tradisjonelt hatt mye bergverk, Kåfjord med boområdet Kreta er svært kjent, og området med sine tydelig spor etter gruvedrift er aktuelt for en eller annen form for fredning. Alta har også mye skiferdrift, og Reiersen nevner spesielt Pæskatun.
– Eieren har flyttet noen buer hit, og driver aktivt med skiferuttak og lager produkter samtidig som de driver med turisme. Om den blir fredet er jeg usikker på, sier hun.