En utrolig reise er over

Så var det slutt. Nå venter gården, familien og ordførerklubba hjemme i Kvænangen. – Men jeg skal uansett være medlem i Norske kveners forbund og kommer alltid til å være en del av fellesskapet, sier NKFs avtroppete leder. Her sett i Oslo i lag med nestleder Unni Elisabeth Huru. Også hun har nå gitt vervet videre. (Arkivfoto: Pål Vegard Eriksen)

 

Fire år i lederstolen. Kai Petter Johansen ser seg tilbake.

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

Stor vekst. Mer inkludering og økt åpenhet. Ja, pluss en smule mer velstand.

Det kan være greie stikkord for status NKF idet Kai Petter Johansens to perioder i lederstolen er over.

– Når du ser tilbake, hvordan har det vært?

– Det har vært en utrolig reise. Jeg har lært så ufattelig mye, både om det kvenske og om samfunnet vi bor i. Man får brynt seg på veldig mange deler av samfunnet både på lokalt og nasjonalt plan. Men det er bra, for også vi er nødt til å lære mer om samfunnet vi lever i for å lykkes som organisasjon, sier Johansen.

Han nytter høvet til å takke for muligheten til å representere Norske kveners forbund. Og de mange store opplevelsene det har gitt ham. Som sannhetsdagene i juni i Oslo i fjor.

– Da rapporten ble levert på Stortinget og vi var til stede og fikk lov til å si noe i Stortingssalen, det var en stor opplevelse. Det var også fantastisk å bli invitert til 50-årsdagen på Slottet. Sitte i lag med statsministeren og spise middag og prate om Kvænangen, det vil jeg aldri glemme. Historiske øyeblikk som jeg skal takke mange for, inkludert ledere og medlemmer gjennom mange tiår. Det er et langsiktig lagarbeid som har ført oss dit vi er i dag, sier han.

Det er likevel de nære ting han kommer til å savne mest. Landsmøtene, temasamlingene, kjenne på fellesskapet i lag med folk fra lokalforeningene.

– Fellesskapet og de menneskelige ressursene er det viktigste vi har, minner han om, og sier seg enig i at forbundet er i en bedre posisjon enn noen sinne. Stor medlemsvekst og nye lokalforeninger inn, noe han mener også skyldes arbeid gjort internt.

– Vi har åpnet organisasjonen opp, og gjort det mer tydelig hva vi står for og jobber for. Blitt bedre på kommunikasjon og det å inkludere hele organisasjonen i arbeidet.

Det har også vært tøffe tider. Knapt til å unngå, sier han, når man jobber med seg selv som organisasjon.

– Alt har ikke vært like gøyalt. Men det er likevel ting som må gjøres, og jeg har opplevd stor støtte fra organisasjonen i alt arbeidet som er gjort. Og den støtten er utrolig viktig når man står i det, sier han.

Johansen blir omtalt som en svært godt likt leder. Vi hørte folk si på landsmøtet at de allerede savnet ham. Vi spør om han igjen blir å se, høyt oppe i NKF?

– Det vet man ikke. Nå skal jeg være ordfører i Kvænangen i fire år, så får vi se hva som skjer etter det. Jeg skal uansett være medlem i Norske kveners forbund og kommer alltid til å være en del av fellesskapet. Dessuten er det sunt å bytte litt, av og til. Få inn ny energi i sentrale posisjoner.