– Kvenske kulturminner er en viktig del av vår felles historie, sier Marit Huuse, hun er assisterende riksantikvar. (Foto: Arne Hauge)
Assisterende riksantikvar Marit Huuse roser Nord-Troms museum, som sammen med øvrige lokale aktører har gjort det hun omtaler som en kjempejobb for kvenske kulturminner.
Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no
Riksantikvaren har lenge hatt et uttrykt mål om å synliggjøre og bevare kulturminner etter minoriteter, men i motsetning til mange andre kulturminner hvor kildetilfanget har vært stort, er minoritetenes kulturminner ofte ikke beskrevet på samme måte. Man er derfor helt avhengig av et godt samarbeid for å finne fram til de riktige kulturminner, og Huuse trakk tidligere i høst fram den innsatsen Nord-Troms museum har lagt ned i registrering av kulturminner. Dette ser man i særlig grad i Reisadalen; på høstens fredningsarrangement for Tørfoss kvengård og gamle Sappen skole, nyttet Huuse høvet til å takke også de kvensk/norskfinske foreningene, samt kommunen og fylkeskommunen som viktige bidragsytere.
– Fredningen av Tørfoss kvengård og gammelskolen i Sappen er med på å synliggjøre kvenske kulturminner som en viktig del av vår felles historie. De forteller på godt og vondt om kvenenes liv i Reisadalen i Nord-Troms fra syttenhundretallet. Tørfoss og gammelskolen er blant sporene som skal stå igjen etter oss, og bidra til fortellingen om oss og de som var her før oss. Reisadalen har vært og er et viktig område for det kvenske folket i Troms, sa Huuse.
Eierne av gamle Sappen skole, Else og Tore Elvestad, tar i mot velfortjent diplom fra riksantikvarisk hold. (Foto: Arne Hauge)
Med de store innvandringsbølgene fra 1750-tallet brakte den kvenske bosettingen med seg ny og etterspurt kunnskap. De kom til Nord-Norge med smeder, skomakere, garvere, skreddere, tjærebrennere, tømmermenn, badstutradisjon – opp til en kystbosetting som i hovedsak var innrettet mot fiske. I landsdelen fins det få spor igjen av kvenenes eldre bebyggelse, derfor, minner Huuse om, er det ekstra viktig å ta vare på det som mot all odds overlevde krigen. Og det faktum at Tørfoss i høst ble fredet, er lite til hinder for husene brukes. Snarere tvert i mot:
– Tørfoss er en god representant for kvensk byggeskikk i dette området, også fordi dere her formidler kvensk kultur til besøkende. Det er viktig at historien formidles, og at bygninger brukes. Hus bevares best gjennom bruk, sa assisterende riksantikvar.
Nordreisa kommune eier Tørfoss kvengård, kjøpt tidlig på 90-tallet. De har ansvar for vedlikehold, hvor siste tiltak i så måte er renovering av taket. Nord-Troms museum er som nevnt med på lag, og styrer med driften og aktivitetene i anlegget, kort sagt bruken av anlegget.
De 3 buene ved Tørfoss kvengård er de eldste bygningene, de viser sentral byggeskikk for en gammel kvengård, som sammen med de andre bygningene er en fullverdig kvengård med badstu med røykovn, praktiske og håndverksmessig godt gjennomførte hovedbygning og driftsbygning, tjæremile har vært brent flere steder på eiendommen, i bårstua er den opprinnelige bakerovnen satt i stand, der bakes det brød den dag i dag. I låven ligger det 2 typiske kvenske elvebåter, som også er med i fredningen. (Foto: Arne Hauge)
På fredningsmarkeringen tok ordfører Øyvind Evanger i mot synlig diplom for innsatsen, og kvitterte med å støtte Huuses ros til museet for sin fantastisk jobb og store betydning for ivaretakelsen av regionens historiske skatter. Ordføreren koblet også jobben med kvengården opp mot vedtak i Nord-Troms regionråd, der et av regionens framtidige satsingsområder skal være kvensk språk og kultur. Han kalte markeringen for en merkedag for Nordreisa kommune.
– Med fredningen av Tørfoss kvengård og gammelskolen i Sappen får Nordreisa fredete anlegg som også representerer den kvenske befolkning og deres kulturarv. Nå er hele 3-stammers møte representert, sa Evanger.
Her ser vi Nordreisas ordfører Øyvind Evanger flankert av klima- og miljøminister Ola Elvestuen og fylkesrådleder for Troms, Willy Ørnebakk. Vi ser også leder for Norske kveners forbund, Hilja Huru, samt (til høyre) assisterende riksantikvar Marit Huuse. (Foto. Arne Hauge)
Nordreisa tok, med sine sterke kvenske tradisjoner, tidlig initiativ for å få løftet kvensk i ulike planer, så vel lokale som regionale. Evanger fastholdt at dette i dag vises i hele Nord-Troms, med en kommune samt fylkeskommune som også eier Halti kvenkultursenter, et interkommunalt selskap.
Fra før av kan riksantikvaren skilte med 7 fredete kvenske anlegg, 2 nye ble fredet i høst, og 3 står for døren i form av varslet fredningsoppstart. Dette får assisterende riksantikvar til å mene at de jobber systematisk og godt med å få fredet kvenske anlegg
– Ja, jeg mener vi jobber systematisk og godt, og tror vi får gode representanter inn på lista, sier Huuse, hun omtaler de to foreløpig siste som flotte kvenske anlegg.
– Det er flott å få oppleve det kvenske som en levende kultur som man lokalt er opptatt av. Det er noe annet å se det på nært hold enn å bare lese eller se bilder på avstand, sier Huuse.
(Foto: Arne Hauge)
