– En viktig møteplass

 

 

For svenske Eva Viktoria Esberg og hennes tre barn er familieleiren til Halti Kvenkultursenter viktig for å møte andre som snakker meänkieli og kvensk.

Heidi Nilima Monsen
heidi@ruijan-kaiku.no

– Det er godt å lære å kjenne hverandre over grensene og få knyttet vennskapsbånd, og ikke minst få delt språk og kultur, forteller Esberg som også i fjor deltok på leiren på Helligskogen. I tillegg til tornedalingenes egen sommerleir på Seskarö.
– Det er mange av de samme familiene som deltok i år som i fjor, og det syns jeg er bra. Vi har blitt en fin gjeng, konstaterer hun.

Snakker litt meänkieli
Familien Esberg var blant totalt 25 deltakere på årets familieleir i Manndalen. Av hennes barn Anna-Maja på 12 år,  Ida-Kristin på 10 og seks år gamle Henrik Esberg Päiviö, kan eldstedattera noe meänkieli i tillegg til samisk.
– Hun snakket faktisk bare meänkieli de tre første årene, men da hun begynte på samisk barnehage begynte hun av en eller annen grunn å snakke svensk, forteller Esberg.
Senere ble det til at Esbergs meänkielitalende foreldre snakket svensk med Eva Viktoria og hennes barn.
– Jeg ønsket at mine foreldre skulle snakke meänkieli til barna, men siden de er opplært til å snakke svensk med barn ble det vanskelig. Det var synd, for jeg skulle ønske at de kunne ha hjulpet oss med språket, sier hun.
Nettopp derfor er det så viktig for familien Esberg å delta på språksamlinger som leiren i Nord-Troms.
– Barna har jo både meänkieli og finsk på skolen. De forstår hva som blir sagt, men de prater det ikke naturlig. Derfor er det så bra for oss å møte andre i samme situasjon, slik at vi kan får brukt språket, sier hun.
– Jeg syns også det er bra at de har venner i andre land. Barna syns også det er kjempekult. De har fått venner på norsk side, men også finske barn som de har møtt på Seskarö. Det jeg vil gi til mine barn er at vi er nabofolk her i nord. At vi hører sammen her på nordkalotten, sier hun.

Roser norske ildsjeler
Eva er sier at hun er svært imponert over de som jobber med kvensk i Norge.
– Dette er skikkelige ildjeler! De har mistet språket, men likevel holder de på med flere prosjekter, har eget kvensk kor og de lager film, sier hun entusiastisk.
Nå er hun blitt så glad i det norske kvenmiljøet at hun har bestemt seg for å komme tilbake igjen.
– Forhåpentligvis kommer vi til å delta på familieleiren flere ganger, men vi vurderer også å komme hit til Paaskiviikko til sommeren, sier hun.

– Spennende med nivåforskjell
Språkmedarbeider Tove Reibo oppdaget raskt at barna på leiren hadde ulike forutsetninger for å delta i det språklige opplegget. Det var en utfordring hun tok på strak arm.
– Flere av de som kom fra svensk side kunne allerede en del meänkieli, og kanskje til og med har det som morsmål, sier hun.
Da hun skjønte grunnen til nivåforskjellen, valgte Reibo å fortsette språkopplegget for nybegynnere, så fikk det heller være et pluss at noen av ungene allerede kan mye og tar ting fortere. Reibo erfarte også at de av barna som ikke kunne så mye kvensk fra før, fikk drahjelp av de som kunne mer.
– Da vi skulle sette opp en forestilling basert på eventyret om geitekillingen som kunne telle til ti, var det flere av barna som lærte seg replikkene mer selvstendig enn andre og dermed ikke trengte min støtte noe særlig, derfor ble det litt differensiert undervisning på et vis. Det artige var at de som ikke kunne mye kvensk fra før ble inspirert til å lære replikkene raskt. Etter to-tre gjennomganger så satt det, skryter hun.
– Det er det fine med å jobbe på frasenivå, sier hun.
Reibo konstaterer at de norske ungene som kun snakker kvensk i skoletimene, hadde spesielt godt av å være i miljø hvor det snakkes språket hele tiden.
– Men også for oss voksne var det viktig å utveksle ord og erfaringer, påpeker hun.
I tillegg til Reibo, hadde Daniel Särkijärvi språklig opplegg på leiren.
– Våre opplegg er ganske forskjellige. Han er mer opptatt at de skal høre språket, og han er flink til å improvisere. Blant annet har han en veldig god fiskelek som kombinerer bevegelser med ord, for ved å gjøre bevegelser til ordene så husker man disse bedre, sier Reibo.

Viktig erfaringsutveksling
Daglig leder ved Halti Kvenkultursenter, Pål Vegard Eriksen er godt fornøyd med årets familieleir.
– Det viktigste med en slik leir er å bli kjent. For oss som jobber med revitalisering av språket på begge sider av grensa er det spesielt godt å møtes for å dele erfaringer. Vi har jo utfordringer som ofte er veldig like, forteller Eriksen.
Han kan fortelle at de var kanonheldige med været, og at de fikk benyttet sjansen til å dra på fisketur, ski, og vært i fjæra og kost seg. Blant annet var de å grillet i kvenske omgivelser i Manndalen.
– Det var artig å se hvordan ungene knytter bånd. Noen av de svenske ungene snakket allerede godt meänkieli, og jeg hørte at kvenungene også brukte språket i lek utenfor språkopplegget. Det var kjempeartig! sier Eriksen som ønsker at familieleiren i Nord-Troms skal bli en årlig tradisjon.
– Vi er kjempeglade for den støtten vi har fått til nå, og vi håper vi kan fortsette med dette i mange år framover, sier han.