Da statsbudsjettet ble presentert sist måned, konstaterte nestleder i Norske Kveners Forbund – Ruijan kveeniliitto tørt at «disse bevilgningene ikke var noe å ta bølgen for», og viste til at posten for kvensk språk og kultur knapt var økt med noe som tilsvarer konsumprisindeksen.
Det som derimot fikk kvenforbundet til å applaudere forsiktig var følgeteksten i Kommunal- og moderniseringsdepartementets statsbudsjettsdokument, der det står at departementet i løpet av høsten 2016 vil sette i gang arbeidet med en målrettet plan for den videre innsatsen for kvensk språk i samarbeid med berørte departementer og i kontakt med kvenske språkmiljøer.
En nasjonal handlingsplan for kvensk språk er noe kvenforbundet har jobbet for i mange år. Selv om departementet nekter å kalle dette for en «nasjonal handlingsplan», men framholder at dette er en såkalt «målretta plan», håper vi at denne planen vil klargjøre etterlengtede ansvarsforhold og tiltak for revitaliseringen av kvensk.
Nylig har departementet lyst ut 18 millioner i en pott som blant annet skal gå til kvensk forskning, og de knytter dette opp til den nye planen. Også dette er etterlengtede ressurser. Det er ingen tvil om at kunnskap er viktig, og statssekretæren sier til Ruijan Kaiku at kunnskap om kvensk språk og kvenske forhold er viktig når en skal sette målretta tiltak.
Kvenforbundet syns det blir for galt å først komme i gang med arbeidet med handlingsplan til resultatet av forskningen kommer. De vet allerede hvor skoen trykker, og sier at hvis en skal vente på resultatet av forskninga kan en risikere at kua dør mens gresset gror.
Det er tydelig at det er svært tidlig i planprosessen for departementets del. Kvenske miljøer er ennå ikke invitert til samarbeid, noe tidsplan er ikke klar, ei heller budsjett for hva departementet mener revitalisering av kvensk språk vil kunne koste.
Statssekretæren framholder at dette er en prosess som kan og vil ta tid. Selv om vi helst skulle hatt en slik plan på plass allerede nå. Helst i går. Eller for tjue år siden.
Men det er bra at departementet nå ser ut til å ta innover seg den prekære situasjonen som kvensk språk står ovenfor, og har stått ovenfor i flere år. Det er i dag få som behersker språket og bruker det daglig. Kvensk er faktisk alvorlig utrydningstrua. Derfor er det viktig at en slik plan ikke bare blir fine ord, men at det også følger med ressurser til å få satt i gang de nødvendige tiltakene for å redde språket.
Revitalisering av et helt språk koster, og det håper vi at også departementet nå innser. Vi kan ikke redde språket ved dagens midler. Ikke minst trenger vi kvenskspråklige lærere både i barnehagen og i grunnskolen.
Erfaringene fra Canada viser at barna vil bli funksjonelt tospråklige når de får undervisning ikke bare i, men på minoritetsspråket, slik de samiske barna i Norge får i enkelte kommuner i dag. Drømmen, og målet, må være at kvenske barn skal få et lignende tilbud.
