Tross alvorlig prat om familier som i gamle dager ble fratatt jord av myndighetene, foregikk møtet i gemyttlige former. Her ser vi kommisjonsmedlemmene Ivar Bjørklund og Ketil Zachariassen (til høyre). (Foto: Arne Hauge)
Gang på gang snublet man i korona og slikt, men på fjerde forsøk ble det klaff.
Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no
På tampen av 2021 kunne NKF-leder Kai Petter Johansen opplyse overfor Ruijan Kaiku at kunnskapen om hva Sannhets- og forsoningskommisjonen er for noe og hva de egentlig sysler mer – er relativt beskjeden blant de administrativt ansatte på kommunehuset i Kvænangen. Men i all hovedsak var det nok antipatien mot koronavirus i Burfjord og omegn som stakk kjepper i hjulene for ønsket om å tilby bygdefolket et møte med nevnte kommisjon. Til alt hell må lokalpolitikerne og ordfører Eirik Losnegaard Mevik sies å være bedre informert, slik at det etter langt om lenge og inkludert mye bra pågangsmot fra blant andre lederen og generalsekretær Ivar Johnsen likevel ordnet seg.
– Endelig. Vi fikk det til på fjerde forsøk, sa Kai Petter overfor Ruijan Kaiku før det åpne møtet, som fant sted 29. november.
Kvænangen sett innover fjorden mot Sørstraumen. (Foto: Arne Hauge)
Så mange møtte opp at kravet om avstand ble en utfordring i det beskjedne og velbrukte lokalet. Evelyn Eriksen var hyret inn for å holde foredrag om fornorskning og eiendomsstruktur i Indre Kvænangen, et innlegg vi lover å vende tilbake til. Kommisjonsmedlem Ivar Bjørklund snakket om granskingen og lokalhistorie i Kvænangen, før kollega Ketil Zachariassen snakket om personlige historier og innspill. NKF la fram sine tanker, det samme gjorde Kvænangen sameforening/Návuona sámiid searvi. I diskusjonen som fulgte fikk også folk flest sagt sitt, hvor dette med statlige overgrep mot privat eiendomsrett var en gjenganger. Som få andre steder fikk fornorskningen i Kvænangen også sterke materielle konsekvenser for familier, kan det minnes om.
Kveldens kulturelle innslag var ved musikerne EIRA joavku. (Foto: Arne Hauge)
– Jeg har mange ganger samarbeidet med Kai Petter som driver gård, og som fremdeles er rammet av den politikken som tidligere har vært ført. Der har kommunen vært helt tydelige på at vi ønsker å være med å bidra til å finne løsninger, klargjorde ordføreren. Selv om han sa at kommunen vanskelig kan konkludere offisielt, så ønsker de sterkt å bidra til å finne ut av forholdene og ergo finne ut hva som faktisk er rett.
– Mange har en historie. Jeg tror at alle som har røtter i Kvænangen på en eller annen måte er berørt av det arbeidet som kommisjonen gjør. Det er en viktig jobb, og jeg ser fram til å lese det kommisjonen kommer fram til, sa Losnegaard Mevik.
Kommisjon-konklusjonen om det som skjedde med folk og eiendommer i Kvænangen, er noe ordføreren blir å lese med stor interesse. Framgikk det altså under møtet. (Foto: Arne Hauge)
Har du et muntlig innspill til Sannhets- og forsoningskommisjonen? En personlig historie du vil dele med dem? Da begynner det haste, for om snaue seks uker, nemlig tirsdag 1. mars, utløper fristen. Har du noe skriftlig å melde er det langt bedre tid, ut resten av året.
Vi tar med at Sannhets- og forsoningskommisjonen så langt har fått inn mer enn 500 personlige historier, som altså belyser fornorskning og urett. Kommisjonen skal overlevere sin rapport til Stortinget om rundt halvannet år, den 1. juni 2023. Da trer kommisjonen tilbake i kulissene, politikerne overtar scenen.
