Statssekretær Raymond Robertsen og nyvalgt NKF-leder Kai Petter Johansen hadde «bli kjent-møte»  i Tromsø forrige uke. (Foto: Liisa Koivulehto)

 

Regjeringen er i gang med en utredning som skal belyse hvordan det kvenske ligger an i forhold til nivå 3: –Vi fikk til svar at den ikke helt ferdig ennå, men den er ikke så langt unna, forteller Kai Petter Johansen etter kontaktmøtet med KMD.

 

Heidi Nilima Monsen/Liisa Koivulehto
heidi@ruijan-kaiku.no/liisa@ruijan-kaiku.no

 

Sist uke møtte representanter fra de kvenske organisasjonene statssekretær i Kommunal- og moderniseringsdepartementet Raymond Robertsen.
– Det var et litt uformelt bli kjent-møte uten konkret saksliste. Det var mest at vi skulle presentere våre saker og utfordringer, og hvilke løsninger vi så for oss, forteller leder i Norske kveners forbund – Ruijan kvääniliitto Kai Petter Johansen.

Selv om de ikke ble enige om tiltak under møtet, føler Johansen at de hadde en felles forståelse for hvilke utfordringer man har i forhold til revitalisering av kvensk språk og kultur.

Ønsker heving til nivå 3

Han forteller at departementet også ville presentere litt av det de jobber med.
– Det virker som om de var ute etter å få en felles forståelse av hvilke tiltak som måtte prioriteres, for eksempel i forhold til å nå nivå 3 på det europeiske språkcharteret, sier Johansen.

Tilbakemeldingene fra departementet er at man innenfor kvensk ikke oppfyller kravene til at kvensk skal være på nivå 3 per nå.
– Det er vel 35 punkter i språkcharter som må oppfylles i forhold til nivå 3, og i dag oppfyller vi en del av disse kravene, men ikke alle. Departementet sier at det ikke er nok for å kvensk inn under nivå 3, mens vi i NKF mener at man likevel kan innføre nivå 3 nå, for så jobbe videre for å nå de andre målene og kravene, sier NKF-lederen som også etterspurte konkrete strategier, midler og ressurser for å nå kravene tilknyttet nivå 3.

Utredning i gang

Regjeringen skal allerede være i gang med en utredning som belyser hvordan det kvenske ligger an i forhold til nivå 3. 
–Vi fikk til svar at den ikke helt ferdig ennå, men den er ikke så langt unna. Sannsynligvis kommer den til høsten, forteller Kai Petter Johansen som tok opp saken under møtet.

Statssekretær Raymond Robertsen sier til NRK at det er viktig at man nå gjør de riktige tingene, slik at man i framtida er på det stadiet at man kan si at kvensk kan være ett nivå 3-språk.

– Det er alltid slik at når man jobber med mennesker og språk at ting tar tid, men gjør man ingenting så kommer man aldri dit, konstaterer han.

Styrk språksentrene

Under møtet tok NKF-lederen også opp situasjonen rundt de kvenske språksentrene, og spesielt finansieringen av disse.
–Vi håper jo at språksentrene skal få faste bevilgninger og ikke bare prosjektmidler, samt at det skal bli lettere å opprette språksentre på nye steder. Det er også viktig å øke bevilgningene til språksentrene slik at man kan få flere administrative ressurser inn, blant annet til språklærere, mener Kai Petter Johansen.

– Opplevde du at departementet er villige til å satse på faste midler til språksentre?

– Vi fikk litt ullent svar på akkurat det. Statssekretæren svarte verken ja eller nei, og han påpekte at språksentrene måtte igjennom visse prosjektfaser for å bevise at de har livets rett før de kan få faste driftsmidler. Det er jo for så vidt greit nok det, men språksentrene har jo allerede eksistert i flere år og de har absolutt vist at det er behov for dem, sier Johansen og påpeker at prosjektmidlene stort sett bare gjelder for ett år i slengen.

– Det er jo ikke slik at behovet for et språksenter blir borte etter ett år. Heller tvert i mot. Desto større kvensk-tilbud vi har, jo større etterspørsel blir det, sier han.

Individuelle rettigheter

Saken rundt individuell rett til opplæring av kvensk i skolen ble også tatt opp av Ruijan kvääniliitto. .
–I dag er det slik at rettigheten til opplæring i kvensk eller finsk kun gjelder dersom minst tre elever ved en skole i Troms og Finnmark ønsker dette. Vi påpekte at kvenene er en nasjonal minoritet, og ikke bare regional minoritet begrensa å høre til i Troms og Finnmark slik vi behandles som i dag. Retten til opplæring i kvensk bør følge eleven uavhengig av hvor de bor, argumenterer Kai Petter Johansen.

– Følte du at dere ble hørt?

– Vi fikk kanskje ikke så mange konkrete svar og tilbakemeldinger som vi hadde ønsket, men departementet noterte ned alt vi kom med. Det de virket mest opptatt av, var de punktene vi var enige i som bør prioriteres. Og her virket det som om vi var enige om styrking av språksentre, og å få på plass nok språkressurser til å tilfredsstille kravene til nivå 3 var det viktigste, oppsummerer NKF-lederen.

Den nyvalgte NKF-lederen håper det blir et greit samarbeid med departementet framover.

– Selvsagt håper man på det. Vi er jo kanskje ikke enige i alt i utgangspunktet, men Raymons Robertsen er jo også ganske ny i sin rolle som statssekretær, så vi skal gi han litt tid. Han sa jo rett ut at regjeringa jobber for at kvensk skal kunne komme på nivå 3 når man er klar for det. Så skal vi fra kvensk hold jobbe for at dette arbeidet skal komme raskere i gang. Det virker som om vi har litt forskjellig tidsperspektiv for når vi skal oppnå ting, sier han.

Ikke økonomi

Departementet skal ikke ha tatt med seg pengesekken til møtet.

– Litt av tonen under starten av møtet var jo at depatrementet ønsket å vite hva vi ville prioritere hvis vi så bort i fra økonomi, men det tenker jeg en unødvendig øvelse siden alt koster jo penger. Da kunne vi nesten like godt ha latt være å møttes, for da kunne vi gjort alt selv på dugnad, sier Johansen.

Han forteller at statssekretæren også ønsket å diskutere hvor det er mest kostnadseffektivt å ha kvenske språksentre, som for eksempel Alta, Tromsø, Kvænangen eller andre steder, men at kvenene påpekte at det ble en litt feil debatt.

– Til nå har språksentrene oppstått der hvor det har vært lokalt engasjement som har drevet disse språksentrene fram. Det har ikke vært noe som staten har kommet og plassert en plass, det er lokale initiativ som har drevet de frem, argumenterer Johansen.

– Vi ble også utfordret på en del punkter, men vi var ganske samstemte på at det ikke går an å velge mellom å enten styrke de kvenske språksentrene vi har nå, eller om vi skal bygge nye andre steder. Begge deler må gjøres, avslutter han.

I tillegg til Kai Petter Johansen og generalsekretær Ivar Johnsen, deltok Noora Ollila og Åsne Kummeneje Mellem fra Kvääninuoret, samt Bjørnar Seppola og Ivar Dervo fra Kvensk-Finsk Riksforbund.

Ønsket å bli kjent

Raymond Robertsen forteller at utgangspunktet for kontaktmøtet fra departementets side var at de skulle bli bedre kjent med de kvenske organisasjonene.

– Vi i politisk ledelse i departementet skal bli kjent med hvilke problemstillinger man er opptatt med, slik at vi kan jobbe med saker som oppfattes som riktig og viktig, sier statssekretæren. 

Han er kjent med at revitalisering av kvensk språk er en at av tingene NKF er opptatt av.

– Jeg vet at Norske kveners forbund er aktive og at de jobber med saker som er relevante å jobbe med og være opptatt av, for eksempel språket og måten vi skal være med å bygge opp det kvenske språket, sier han.

KMD skal gi ut en stortingsmelding om nasjonale minoriteter i desember. Der har NKF bidratt med å lage en rapport som skal danne grunnlag for stortingsmeldinga.

– Arbeidet med et lite og sårbart språk er et arbeid som tar flere tiår. Arbeidet med nordsamisk begynte på 1960-1970-tallet. Vi ser hvor langt vi er kommet i 50-60 år. Det å vitalisere et språk er tar mange tiår, og det må vi forstå, sier Robertsen.

– For å gjøre det må vi vite hvor står vi i prosessen og hva som er neste steg, sa han.