Et viktig satsingsområde for Leif Bjørnar Seppola og Skibotn kvenforening er ivaretakelse av Hottitalo/Hottigården. Her i lag med Riksantikvaren, Turid Kolstadløkken, i forbindelse med fredninga den 16. mars 2023. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

 

Årsmøtet i Skibotn kvenforening har sagt sitt. Den uavhengige foreninga vil nå tilbake til Norske kveners forbund.

 

Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

 

Skibotn kvenforening avholdt sitt årsmøte på Hottitalo/Hottigården i Yykeänperä/Skibotn, søndag den 9. mars. Det skriver foreninga i en status på sosiale medier.

Et enstemmig vedtak fra møtet, skriver de, er å melde foreninga inn i Norske kveners forbund – Ruijan kvääniliitto (NKF).

Dette bekrefter styreleder i foreninga, Leif Bjørnar Seppola, som for øvrig også sitter som styremedlem i kvenforbundets sentralstyre, overfor Ruijan Kaiku.

Medstiftere

– Skibotn er en av de gamle lokallagene i forbundet, og var blant annet med da forbundet ble stiftet i 1987. For femten år siden valgte årsmøtet å gå ut av forbundet, og da sprakk foreninga i to, sier han.

Han peker på at foreninga allerede er tungt representert i NKF, med ham selv i sentralstyret og Vebjørn Vinjar Karvonen, som er varamedlem, som styreleder i Kvääninuoret.

– Vi ser at ungdommen peker i den retningen. Vi mener også at dette gir større muligheter for å bli hørt, og mindre harde fronter. Vi kan snakke og samarbeide på en annen måte.

Seppola sier at styret i kvenforbundet er informert og at han har vært i dialog med forbundsleder Kristin Mellem om saken.

– Nå gjenstår det praktiske, med medlemslister og slike ting, sier han.

Styret i Skibotn kvenforening

  • Leif Bjørnar Seppola, leder
  • Finn Hugo Karvonen
  • Edmund Henriksen
  • Nina Nilsen
  • Iver Henriksen
  • Vebjørn Vinjar Karvonen, vara
  • Erik Lambela, vara

I en kommentar til den nevnte statusen ønsker leder i Norske kveners forbund, Kristin Mellem, foreninga velkommen:

«Så flott. Hjertelig velkommen tilbake», skriver hun.

Ulike foreninger

Skibotn kvenforening ble, ifølge Brønnøysundregistrene, stifta tilbake i 1985. Som Seppola nevner, da foreninga meldte seg ut av kvenforbundet, så resulterte det i at ei ny forening så dagens lys i bygda:

I 2011 ble Skibotn kvenforum etablert, med Oddvar Ørnebakk (1936-2022) i spissen. De slutta seg umiddelbart til kvenforbundet.

Les også: Hun overtar roret etter Ørnebakk

Skibotn kvenforening har også, under det tidligere navnet Skibotn kven- og finneforening, vært en del av Kvensk Finsk Riksforbund (tidligere Kvenlandsforbundet). De siste årene har de operert som en uavhengig forening, og har dessuten skiftet navn til Skibotn kvenforening.

Ifølge Brønnøysundregisteret ble en ny forening, under navnet Skibotn kven- og finneforening, stiftet så sent som i 2023. Denne er, så langt Ruijan Kaiku forstår det, tilslutta Kvensk Finsk Riksforbund.

Det er med andre ord tre foreninger i bygda:

  • Skibotn kvenforening (1985), som er uavhengig, og som ønsker å tilslutte seg Norske kveners forbund
  • Skibotn kvenforum (2011) som allerede er i Norske kveners forbund
  • Skibotn kven- og finneforening (2023) som er i Kvensk Finsk Riksforbund

Gården sikret

Én av fanesakene Skibotn kvenforening har brukt mye tid på de senere år, er den ærverdige Hottitalo/Hottigården. En kvengård i utkanten av Yykeänperä/Skibotn som fikk sin fredning stadfestet av Riksantikvaren på Kvenfolkets dag i 2023.

Les også: Nå er Hottitalo fredet

– Årsmøtet kunne fastslå at gården er sikret; den er vedlikeholdt og ettersett. Blant annet er takene byttet, og vinduene er rekonstruert og kittet opp på originalt vis, sier Seppola.

Ifølge ham kunne foreninga, ved hjelp av midler fra vernemyndighetene, engasjere Nord-Troms museum til å gjøre en del arbeid, slik det skal gjøres.

– De har godkjente håndtverkere innen tradisjonshåndtverk, sier han.


Du har nok sett den like ved E6, Hottitalo, dersom du har passert Skibotn. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

I tillegg har foreninga selv gjort en betydelig dugnadsjobb, skal vi tro foreningslederen:

– Vi har blant annet malt opp alle bygg, i tillegg til en del mindre jobber.

I fjor startet de opp det de håper skal bli en tradisjon:

– Vi har begynt å ta imot ungdomsskoleelever på gården, slik at de som vokser opp får et forhold til gården og dens historie, avrunder Seppola.