Niemenaikku er, etter alle solemerker, det eneste stedet i landet med det kvenske navnet øverst på skiltet. (Kuva: Kai Petter Johansen)

 

Denne uka kom de trespråklige skiltene på plass også i indre del av Kvænangen. På ett av stedene står det kvenske navnet øverst.

 

Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

 

Niemenaikku, som på norsk heter Kvænangsbotn, er ikke som steder flest. I alle fall ikke nå lengre. Eller rettere sagt; det er få eller ingen andre steder som kan skilte med det samme som den vesle grenda innerst i fjorden.

I løpet av de siste dagene har nemlig grenda fått sine nye, trespråklige stedsnavnskilt. Men ikke nok med det: Det kvenske navnet står øverst på skiltet.

Det er ikke noen andre steder i Norge som, så langt Ruijan Kaiku kjenner til, kan si det samme.

Fornøyd forslagsstiller

– Olen tytyväinen. Jeg er veldig fornøyd.

Det sier Tryggve Enoksen, som sitter i kommunestyret for Sosialistisk venstreparti i Kvænangen. Og han har grunn til å smile, all den tid det var hans forslag om å sette det kvenske navnet øverst, noe han fikk kommunestyret med på.


Tryggve Enoksen (i midten) kom med forslaget om å ha det kvenske navnet øverst. Her sammen med avdøde Eilif Andersen (til venstre) og Henning Johansen, tilbake i 2019. (Arkiivikuva: Arne Hauge)

– Etter mitt syn var det en selvfølgelighet at det skulle stå først. Alle i fjorden og kommunen sa Niemenaikku, det var helt naturlig for førti år siden, og fortsatt er det sånn for mange.

– Møtte du på motbør i kommunestyret?

– Nei, det gled rett igjennom, sier Enoksen.

– Det er kanskje historisk, som det eneste stedet i Norge med kvensk navn øverst?

– Jeg vet i alle fall ikke om andre steder, sier han.

Enoksen hevder at navnet Kvænangsbotn kom inn først «etter hvert», som han sier.

– Det kom inn på 1970-80-tallet, og var et ukjent begrep for folk flest den gangen, sier han.

Han mener for øvrig at navnet Kvænangsbotn dekker et større område enn bare Niemenaikku.

– Da snakker vi om hele området. Niemenaikku er en grend i dette området, mener Enoksen.

Og det er ikke fritt for kvenske navn i området heller, ifølge ham.

– På innersiden Lillestrømmen var det bare kvenske navn hele veien. Det krydde for eksempel av «mukkaer» overalt. Det er fullt av bukter; Virranmukka, Karhumukka, Rässimukka, Tukkimukka, og så videre, sier han.

Også for Kjækans del bidro Enoksen til å vippe det kvenske navnet, Kätkänen, opp et hakk på skiltet. Det står nå som nummer to på skiltet.

– Det er et gammelt navn, som gikk ut av bruk for lenge siden. Det var mange kvener i det området også, sier han.

Han forteller at Kätkänen, eller kätkä, betyr jerv.

– Det norske navnet Kjækan kommer av det kvenske navnet, mener Enoksen.

Riktig og viktig

Også varaordfører Jan Helge Jensen (SP) er fornøyd med at de trespråklige skiltene har kommet på plass.

– Jeg er veldig fornøyd. Vi har nylig etterlyst skilting langs fylkesveien i indre del, men nå er de her, sier Jensen til Ruijan Kaiku.

Les også: Nye skilt på plass i Kvænangen – men kun langs E6

Han mener det er både riktig og viktig at kommunen nå har fått flere språk langs veiene.

– Vi er en av de kommunene som virkelig kan si at vi er preget av «tre stammers møte», sier han.


Varaordfører i Kvænangen kommune, Jan Helge Jensen, er fornøyd med at skiltingen er på plass. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

På spørsmål om han har fanget opp noen reaksjoner blant befolkningen, svarer han slik:

– I en spøkefull tone har man vel hørt noen si at det er dyrt. Men ellers har jeg aldri hørt noen si noe negativt om dette.

Det at Niemenaikku står øverst på skiltet, ser ikke varaordføreren på som et problem.

– Det er det som tradisjonelt er brukt som stedsbetegnelse der, så det ligger til tradisjonen og handler om hva folk er vant med, sier han, og legger til:

– Jeg synes det er positivt at kvensk og samisk får sin plass. Vi må sette spor etter oss i forhold til det vi egentlig er. Det er viktig for historien vår, sier varaordføreren.

Stolt over enigheten

I likhet med de forannevnte er også ordfører i Kvænangen kommune, Kai Petter Johansen (SV), fornøyd med at skiltingen er kommet på plass.

Han hevder han ikke er kjent med at kommunen skal ha purret på skilting langs fylkesveien.

– Jeg tror at når de vedtakene er tatt i kommunestyret, så går saken sin gang. For meg ser det ut som at Statens vegvesen har tatt sitt samfunnsoppdrag og gjennomført det på en fin måte, sier han.

Det neste som står på tapeten i denne sammenhengen, er å få på plass skiltet med kommunenavnet på tre språk.

– Det er noe vi skal ta tak i, sier ordføreren.


Kai Petter Johansen. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

Om variasjonen i den språklige rekkefølga på bygde- og grendeskiltene, der for eksempel Niemenaikku står øverst på skiltet i Kvænangsbotn, sier Johansen dette:

– Det gir en variasjon. Slik jeg ser det sendes et signal om at vi anerkjenner de tre folkeslagene som har vært her historisk, og at vi har et likeverd vi ønsker å symbolisere. Rekkefølgen er i grunn ikke så viktig, men samtidig er ikke symbolverdien ubetydelig sier han.

– Dette er også en styrke i forhold til arbeidet med forsoningen, mener Johansen, og utdyper:

– Man kan snakke om kunnskap, forsoning og synliggjøring, men når alt kommer til alt så handler det om handling. Disse skiltene ser vi nå fysisk, hver eneste dag og på alle tre språkene, sier han.

Johansen, som har to perioder bak seg som leder av Norske kveners forbund/Ruijan kvääniliitto, mener at stedsnavnene er en av de viktigste kulturmarkørene som er igjen.

– De er synlige, brukte og ofte noe folk kjenner til. Niemenaikku for eksempel er et navn også min generasjon har vokst opp med, så det er naturlig å innføre på skiltene.

Videre mener han at årsaken til at ingen andre har «turt» å sette kvensk navn øverst noen steder tidligere, kan handle om uenigheter.

– I Kvænangen har vi en tverrpolitisk enighet om å løfte «tre stammers møte», om å jobbe for likeverd og om å bygge ned konflikter. Det er noe jeg er stolt over at vi er enige om, fra ytterste høyrefløy til ytterste venstre, avrunder Johansen.