Er du også et kasus for Kasuta?

Kvensk og norskfinsk ungdom oppfordres til å delta i forskningsprosjektet «Kasuta.» Her et bilde fra scenen under markeringen av kvenfolkets dag 2023. (Illustrasjonsfoto: Arne Hauge)

 

Det kan være «gjentakende slitsomt» å være ung kven i møte med samfunnet. Først forklare hva en kven er, før man kanskje må trø til og forsvare at man er en kven. Dette vil forskerne i «Kasuta» forske på, de søker flere ungdom og tjenesteutøvere som vil intervjues og være med.

 

Maureen Bjerkan Olsen og Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

Kvenungdommen har i lang tid ønsket seg forskning på unge kvener, særlig unge kveners psykiske helse. «Kasuta» ble svaret. Kvensk for «å vokse opp.» Et forskningsprosjektet ved Universitetet i Tromsø som utelukkende handler om unge kvener/norskfinner.

– Sånn sett er Kasuta historisk, sier Sofie Kampen fra Kvääninuoret, de og Mental Helse Ungdom er viktige partnere i forskningssamarbeidet. Kampen representerer Kvenungdommen og er selv ansatt som medforsker i prosjektet.

– Er det artig å være med på?

– Det er utrolig spennende, og en stor opplevelse å jobbe med folk som allerede vet hvem kvenene er. Som behandler oss og kulturen vår som noe helt naturlig som ikke må forklares eller forsvares, sier medforskeren.

Det gir lettelse og frihet å være i sånt selskap, og Kampens store ønske for framtiden er at alle unge kvener kan få oppleve det samme. Men det krever økt kunnskap.

– Målet er at unge med kvensk og norskfinsk bakgrunn i framtiden skal slippe å måtte holde foredrag om sin egen etniske og kulturelle bakgrunn, dersom de ikke ønsker det.

De foredragene hun sikter til, skjer i møte med skole, helsetjeneste, offentlige etater, frivillige baserte tjenester.

– Vi ønsker å havne der at man som ung kven blir sett, forstått og anerkjent for den man er. Som kanskje vil lede til at det norske utdanningssystemet inkluderer kvensk og norskfinsk kultur som en naturlig del av fortellingen om Norge, sier hun.

Studiet er såkalt kvalitativt, der forskere intervjuer unge kvener og norskfinner mellom 15 og 35 år. Her prater man om både utfordringer og positive opplevelser i møtet med for eksempel skolehelsetjeneste, helsestasjon, psykolog, hjelpetelefonen for psykisk helse. Så langt viser Kasuta at det fins en kunnskapsmangel som er utfordrende å møte for våre unge kvener.

En annen viktig del av Kasuta er at forskerne også intervjuer tjenestelinjen. Lærere, helsepsykepleiere og mange andre.

– Hva lurer de folkene mest på?

– Det vet vi ennå ikke. Jeg gleder meg utrolig mye til vi kan begynne å analysere data og publisere. Men inntil videre søker vi flere deltakere, både ungdom og tjenesteutøvere, sier Kampen, med oppfordring om å ta kontakt hvis man er i målgruppen.

Kvenungdommen på epost er et fint sted å starte, så hjelper Sofie og dem deg videre: ungdom@kvener.no