Kirsti Bergstø på Eidsvoll plass, like foran Stortinget. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Fikk ikke gjennomslag for 70 tiltakspunkter, men er likevel glad for at flertallet samlet seg om 17 viktige punkter.
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
– I dag er vi både stolt og skuffet på samme tid.
Det sier Kirsti Bergstø (SV) til Ruijan Kaiku like etter debatten i Stortinget tirsdag 12. november, der man behandlet innstillinga fra Kontroll- og konstitusjonskomiteen om rapporten til Sannhets- og forsoningskommisjonen.
Det var Sosialistisk venstreparti, med Bergstø i spissen, som tok initiativ til opprettelsen av en Sannhets- og forsoningskommisjonen som Stortinget vedtok i juni 2017.
Gir beklagelsen mening
– Vi er stolt over at vi den gangen klarte å få flertall for å opprette kommisjonen og at det arbeidet, som er omfattende og viktig, har skapt en ny erkjennelse i storsamfunnet for fornorskningspolitikken og hvilke konsekvenser den har, sier Bergstø.
– Videre er vi stolt over at vi klarer å samle oss om noen viktige ting på Stortinget i dag. Både en unnskyldning overfor alle mennesker som må leve med og er rammet av fornorskningspolitikken, men også viktige grep for å kunne ta bedre vare språk og kultur, og sørge for at dette ikke blir et punktum, men en start.
Bergstø peker blant annet på at man nå skal fortsette arbeidet og ha jevnlige rapporteringer til Stortinget.
– Det er et viktig arbeid, fordi at det ikke bare er en erkjennelse av urett, men også endring av framtidig politikk som kan gi mening i en beklagelse, sier hun, og viser med det til det første punktet på tiltakslista som lå i innstillinga: Nemlig en unnskyldning.
Les også: Stortinget ber om unnskyldning
Avslo 70 forslag
Det Bergsø og SV er skuffet over, er at mange av de forslagene de foreslo sammen med et mindretall, ikke ble vedtatt i denne omgang. De hadde hele 70 forslag.
– Det ville vært konkrete oppfølginger for å få fart på forsoning, på det å styrke språk, kultur, levesett og gjøre at de som i dag har fått sin identitet delvis visket vekk, kunne fått mer konkrete resultater. Det skulle jeg ønske det var flertall for, sier hun.
– Det er likevel vedtatt et godt grunnlag for å jobbe videre. Det er 17 viktige vedtak, og betyr at det er en viktig start på et arbeid som er nødt til å pågå i flere år, sier Bergstø.
Men hun er klar på at forsoning ikke kommer ved en beklagelse i seg selv.
– Det kommer ved at storsamfunnet og Stortinget ser at vi er nødt til å ta grep for å bedre på situasjonen, og gjør konkrete bedringer for alle de som kjenner konsekvensene etter fornorskningen på kroppen, i sin hverdag og i sine familieliv.
Kirsti Bergsø på Stortingets talerstol under behandlingen av innstillinga fra Kontroll- og konstitusjonskomiteen om Sannhet og forsoningskommisjonens rapport. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Har uttrykt forståelse
På spørmål om Bergstø, når hun ser tilbake til den dagen initiativet kom og fram til i dag, er fornøyd og om det gikk slik hun håpet på, svarer hun slik:
– Jeg har alltid håpet at vi skulle få flere konkrete, politiske vedtak i dag, som kunne ledet til et større krafttak både for språk og kultur og de minoritetsgrupper som er hardt rammet av fornorskningspolitikken. Men jeg er glad for de vedtakene som er gjort og de framskrittene som er tatt, og glad for det vi kan samles om.
Bergstø oppfatter at flere partier uttrykte en forståelse for flere ut av de forslagene som ikke fikk flertall hos Stortinget denne gangen.
– De kommer til å bli løftet opp senere, sier hun.
Gjorde inntrykk
Bergstø sier ogå at hele arbeidet til Sannhets- og forsoningskommisjonen, de møtepunktene de har hatt med mennesker, har gjort inntrykk på henne.
– En del mennesker har ringt meg og fortalt at det er første gang de har delt sine erfaringer som internatbarn, eller klart å fortelle at de egentlig er uten skriftlig språk, eller hvordan skammen de har båret på har blitt noe som er løftet fra dem og over i et politisk ansvar. Det er viktig for meg.
Hun mener også at det er viktig at hele samfunnet går igjennom måten poltikken utøves på, for å avdekke om det er måter man forsterker de konsekvensene som fornorskningspolitikken har hatt i livene til mange.
– Flere sa fra talerstolen i dag at det er nå anledningen er her. Betyr det at når man er ferdig i dag, så kan man ikke justere på det i framtiden?
– Nei, anledningen er i dag, og alle dager siden, sier Bergstø.
Les også:
