Astrid Serine Hoel. (Arkiivikuva: Pål Vegard Eriksen)
Det nye kvenske dansekompaniet, Karhutanssi, planlegger å involvere kunstnere og utøvere fra både Norge og Sverige.
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
– Vi skal være et turnerende dansekompani, uten fast base, på samme måte som Kvääniteatteri opererer.
Det sier Astrid Serine Hoel, en av initiativtakerne bak etableringen av det aller første kvenske dansekompaniet her til lands, som Ruijan Kaiku kunne melde om i forrige uke.
Les også: Nå etableres Karhutanssi Dance Company
Vi har tatt en nærmere prat med Hoel om denne etableringen, og hun kan blant annet røpe at dansekompaniet skal være en grenseoverskridende virksomhet.
– Vi ønsker å arbeide over grensa, og inkludere kvener også i Sverige. Det er et mål at vi skal ha kunstnere og utøvere fra begge sider, sier hun.
Videre kan hun fortelle at de også, der det er hensiktsmessig, vil samarbeide med nordfinske kunstnere og utøvere.
– Meg bekjent er det ingen andre dansekompanier som jobber over grensene på den måten, men vi tenker at det er i tråd med det kvenske, sier Hoel.
Ulike kunstbakgrunner
I dag er Hoel ansatt i Kvääniteatteri AS på en åremålskontrakt som følger teatersjef Frank Jørstads periode. Og hun er klar på at etableringen av dansekompaniet ikke vil prege hennes rolle hos det nasjonale kventeateret.
– Jeg skal fortsette å være skuespiller i Kvääniteatteri i alle fall ut 2026, sier hun.
Som tidligere omtalt har hun med seg M Seppola Simonsen, Elisabeth Seppola Simonsen og Emma Elliane Oskal Valkeapää på kompani-etableringen, og forteller at alle fire utgjør kompaniets administrasjon.
Les også: Joulupraati: Elisabeth Seppola Simonsen
– Men alle har ulike kunstbakgrunner, og kommer nok til å være involvert på ulike måter i framtiden.
Det er Hoel og Valkeapää som er som utøvende kunstnere å regne.
Elisabeth Seppola Simonsen. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
– Elisabeth er blant annet billedkunstner og M er blant annet forfatter, og alt det kan brukes.
– I første omgang skal vi ikke ha faste utøvere, men i framtiden vil vi ha behov for ulike kunstnere i forskjellige prosjekter. Inntil videre er det imidlertid det administrative arbeidet som gjelder, sier Hoel.
Ser til 2026
Det første året handler om å lande ting, forteller Hoel, deriblant organisasjonsform.
– Videre må vi lage nye måter å jobbe på, i tillegg til retningslinjer og strukturer, ettersom vi ikke skal være knytta til en koreograf på sikt, sier koreografen.
Dette året, forteller hun, skal også gå med til å søke prosjektmidler for neste år, og se på mulighetene for flerårig drift.
– Det er kun administrativt arbeid som er dekket så langt. Men målet er å være klar med første forestilling i 2026, røper Hoel.
Emma Elliane Oskal Valkeapää og Astrid Serine Hoel har samarbeidet på scenen tidligere. Her fra forestillinga «Pohjonen-Davvi-Nord (une expérience magnifique)» som besøkte Ruija i 2022. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Engelsk undertittel
På spørsmål om hvorfor man har gått for engelskspråklige «dance company» i navnet, sier hun at det handler om den grenseoverskridende ideen.
– Det føles rart å skulle bruke for eksempel kvensk og norsk, men ikke svensk. Så da ble det kvensk og engelsk.
Hoel forklarer at det er «Karhutanssi» som er navnet, og at «dance company» er tenkt som en slags undertittel som skal si noe om hva det handler om.
– Noe á la «Carte Blanche – Norges nasjonale kompani for samtidsdans.» Men de sier jo bare «Carte Blanche.»
Når det gjelder kompaniets bruk av språk for øvrig, sier hun at de ønsker å være fri knyttet til bruk av ulike kvenske dialekter, meänkieli og så videre.
Kvensk retning
I et forsøk på å sette ord på hva som skal skille et kvensk dansekompani fra et hvilket som helst annet dansekompani, sier Hoel at det handler om å ha en «kvensk retning.»
– Vi skal blant annet bygge videre på mitt tidligere arbeid knytta til danseforestillinga Karhutanssi, og det innsamla materialet i den forbindelse. Dette, i en mix med det å bevege seg som kven i dag, sier hun.
Samtidig er hun klinkende klar på at det skal være en frihet, fra koreograf til koreograf, å tenke hva kvensk dans er.
Den kvenske forfatteren og poeten M Seppola Simonsen er med i kompanikvartetten. Her i forbindelse med popup-utstillinga «Talviunen jälkhiin» under Paaskiviikko 2024, som blant annet besto av poetens egne dikt i kombinasjon med bilder fra danseforestillinga «Karhutanssi» fra 2023. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Og så vil det naturligvis handle om relevante samarbeid.
– Blant annet med Kvääniteatteri, men også andre institusjoner i både Norge og Sverige. Også samiske og andre nasjonale institusjoner, sier Hoel.
På spørsmål om man, i den forbindelse, vil ha noen «krav» om kvensk relevans, er Hoel helt klar:
– Vår oppgave skal først og fremst være å lage kunst fra ulike kvenske perspektiver, men gjerne i samarbeid med andre kulturer.
Les også:
