Skal man ha egendyrkete poteter til høstens fårikålmiddag, må man trø til med godt gammeldags kroppsarbeid. (Foto: Riinakaisa Laitila/Kvensk institutt)
Fra groe til grønnsak, og barna er med på lag.
Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no
Kvensk institutt og Børselv oppvekstsenter har startet et samarbeidsprosjekt om «potetland», heter det i ei pressemelding fra prosjektleder Riinakaisa Laitila, hun er kulturarbeider ved instituttet. Hun forteller at formålet med potetprosjektet er at elevene skal tilegne seg historie og kunnskap om nevnte matplante.
Spiselige saker
Her får elevene lære om prosessen rundt dyrking og høsting av poteter, samt om potetens viktige rolle i kvensk, samisk og norsk historie.
Potetland, heter prosjektet. Potetdyrking var tradisjonelt veldig viktig på gårdene, ikke minst på de kvenske. (Foto: Riinakaisa Laitila/Kvensk institutt)
– Potetprosjektet er et tverrfaglig prosjekt som består av åtte opplegg som skal gjennomføres vår og høst i klasserommet og på Kventunet i Børselv. Resultatet blir potetland med urter og spiselige blomster på Kventunet, sier Laitila.
Allsidig potet
Vi tar med at pedagogisk ansvarlig er rektor Kirstin Eliassen, og at elevene snart har siste samling før skolens sommerferie. Den samlingen foregår på Kventunet, og skjer mandag 20. juni fra klokken 11 til 13.
– Etter skolestart fortsetter vi med prosjektet helt til høsting, sier prosjektleder Riinakaisa.
Fra leksikonet kan vi kort nevne at poteten, den heter forresten Solanum tuberosum på latin, kom nokså tidlig til landet vårt. Den ble nemlig vanlig i Europa på tidlig 1800-tall, men potetplanten kom til Norge så tidlig som i årene før 1750. Poteten tilhører en plantefamilie som heter søtvier, og dyrkes mye for sin allsidighet og næringsrikdom.
