– Et kventeater kan bidra til regional vekst

Tromssan kulttuurin ja elinkeinoin fylkinraati Sigrid Ina Simonsen uskoo ette kainun teatteri olis hyvä monela tavala: Se vahvistais kväänin kieltä ja identiteettiä ja tois uusia työpaikkoja. Fylkinkomuuni kuuroo teatterin perustamisprosjektia. (Kuva: Liisa Koivulehto)

 

Fylkesråd for kultur og næring i Troms, Sigrid Ina Simonsen, tror et kventeater kan skape mange arbeidsplasser og samtidig fremme myndighetenes målsettinger for kvensk språk og kultur.

 

Liisa Koivulehto
liisa@ruijan-kaiku.no

 

– Et kventeater kan bli en motor for den kvenske kunstproduksjonen i landet. Det kan skape mange nye kulturarbeidsplasser. Det kan også bidra til å synliggjøre og utvikle kvensk språk og identitet. Det er fortsatt en vei å gå, men med de rette strukturene og forutsetningene kan det være mulig, mener Simonsen i sitt framlegg under Innspillsmøtet for Kventeater i Tromsø i november.

Identitet, historie og skaperkraft

– Det er utrolig spennende å få være fylkesråd i et fylke hvor det skjer fantastisk mye innenfor det kvenske kulturfeltet. Vi ønsker å synliggjøre mangfoldet her nord. Samisk, kvensk og norsk kultur hører sammen. Vi tror at vår særegne kultur kan bidra til større tilhørighet og vekst i regionen vår, sa hun.
Simonsen sa hun mente at et kventeater ville bety det samme for kvenene som Hålogaland teater og Beaivváš betyr for nordlendinger og kvener: Å bli trygg på egen identitet og kjennskap til egen historie kan bidra til stor skaperkraft.

– Beaivváš startet som en friteatergruppe av brennende idealister. Målet var å tilby scenekunst til den samiske befolkningen på samisk språk. Etter 30 år er Beaivváš blitt så mye mer enn det. Det har i dag status som samisk nasjonalteater. Det er en institusjon som utvikler og forsyner den samiske verden med blant annet musikere, dramatikere, regissører, scenografer, skuespillere, dansere, kostymemakere, designere og teknikere, sa Simonsen.

Ressursene

Simonsen sa seg glad for at også Finnmark nå har en strategiplan for kvensk, og at regjeringa nå gir mer tilskudd til kvenske tiltak. Men hun minnet om at innholdet må komme fra miljøene.
– Hvilke forutsetninger har vi så i Troms for å etablere et Kventeater? Hva har vi som kan tjene som ressurser? spurte Simonsen, og ramset opp en rekke gode instanser. Språksentre som underviser i kvensk og finsk i Storfjord og Kvænangen, samt språkkaféer, språkkurs og kulturkvelder hvor både kunstuttrykk og kulturhistorie formidles. Kvenkulturfestivalen Paaskiviikko i Nordreisa har fått et løft og er i positiv utvikling. Det er kvenkulturelle aktiviteter i alle de seks kommunene i Nord-Troms, sa hun.

Pådrivere

Videre har vi historie- og museumslag som sørger for at den kvenske kulturarven blir ivaretatt, vi har Nord-Troms museum og et eget kvensk barneteater i Nordreisa, og vi har kulturnæringsaktører innen kvenkulturen som KultNett og Ihana! – de to sistnevnte som de mest sentrale pådriverne bak friluftsspelet Kyläpeli. Sistnevnte har kanskje vært den aller største kvenkultursatsingen de siste to årene, mente hun.
– Jeg har hørt svært mange godord om det spelet, og ikke minst om det samarbeidet dere har med det tornedalske musikk- og teatermiljøet. Her ligger det et godt grunnlag og et potensiale for å videreutvikle. Alle disse tiltakene er utrolig viktige for å bygge kunnskap og interesse om kvensk språk og kultur, sa Simonsen.

– Tenk høyt, nytt og over grensene

Fylkesråden sa hun anså Halti Kvenkultursenter som naturlig koordinator og samlende aktør i den videre utviklinga.
– Det behøves infrastruktur, finansiering og ikke minst menneskelige ressurser. Har vi i dag nok tilgang på kvenske scenekunstnere, manusforfattere, dramaturger og så videre, og som er på et profesjonelt og høyt nok kunstnerisk nivå? Finnes det en underskog av disse som er klare til å komme hjem og jobbe? spurte hun.
– Kan det innledes et samarbeid med dramalinjer og teaterfaglige utdanninger i landsdelen og landet forøvrig? Kan et tettere strukturelt og organisatorisk samarbeid med for eksempel Tornedalsteatern, være det som sikrer et felles fundament som vi kan bygge denne underskogen ut fra? I denne sammenhengen holder det ikke å tenke Troms. Vi må tenke grenseoverskridende. Og det må tenkes nytt, sa Simonsen.

Politisk støtte

Troms fylkeskommune har støttet forprosjektet. Den ser et potensiale for viktig verdiskaping, knyttet til kvensk kultur og historie i Nord-Troms. Eksempler her er reiselivssatsingen og den nordnorske litteratursatsingen, hvor mange tilstøtende prosjekter også kan realiseres.

– Et kventeater kan bidra til regional vekst og samtidig fremme myndighetenes målsettinger for kvensk språk og kultur. Det kan være mulig, men først og fremst må miljøene ville det selv. Dere må lære av andres erfaringer. Og dere må ha en plan. Så skal vi politikere følge på der vi kan, sa Simonsen.