Kristin Mellem tror kvenene er klar for å løfte blikket. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Forbundslederen hevder at prosessen med å stake ut framtiden er i gang, men sier også at den må få gå sin gang.
Frank Halvorsen | Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
– Det må komme et demokratisk organ som ivaretar det kvenske, men hvor lang tid det tar er vanskelig å si.
Ordene tilhører kvenforbundets leder, Kristin Mellem, som også tidligere har uttalt at tiden er moden for å gjøre noe knyttet til kvenenes demokratideltakelse.
Les også: Mellem: – På tide å diskutere vår demokratideltakelse
– Og det må være en prosess som kvenene selv er med på, legger hun til.
Trenger verktøyene
– Hvis man for eksempel ser på en sak som å få undervisning i kvensk ut til kvener i hele landet, både i skoleverket og ellers, så kommer det til å gå hundre år hvis det ikke blir en systematikk.
Mellem sier at kvenene ikke kan vente på at det norske samfunnet skal forstå verdien av det.
– Verdien av at dette kommer på plass er så stort, og det er vi som forstår det. Men da må vi også ha verktøy som gjør at det kan iverksettes, og at det finnes økonomi.
Kristin Mellem. (Kuva: Arne Hauge)
Som hun også tidligere har uttalt, opplever kvenforbundet at de blir lyttet til, men hun påpeker at det er få mennesker i ledelse og administrasjon.
– Det må en annen struktur til. Men jeg tror kvenene selv må finne sin måte å organisere dette på.
Les også: Har gjentatte ganger tatt til orde for et kventing
– Jeg tror at den dagen et Kventing eller noe tilsvarende er på plass, så kommer det til å være av en annen støpning enn Sametinget, sier Mellem.
Snakker om framtiden
På spørsmål om hun kommer til å fremme dette som sak for kvenforbundets styre i 2025, sier Mellem at man ikke er helt der, enda.
– Først tror jeg kvenene må venne seg til – løfte blikket – å se på framtidsmulighetene. Jeg tror man har vært preget av usynliggjøringen, og dermed ikke turt å tenke på hva det egentlig er vi vil.
Men nå, tror Mellem, er man kommet så langt at man kan begynne å løfte blikket, som hun sier.
Les også: Ja til Kventinget • Kyllä Kväänitingale
– Så, når vil anledningen være?
– Det er i alle fall en prosess der vi skal snakke om oppfølgingen av Stortingets vedtak, og på hvilken måte veien skal gå videre. Det er vanskelig å si nøyaktig, ting må gå sin gang, og vi har et arbeid i organisasjonen der vi snakker om framtiden.
Intervjuet med Kristin Mellem kan du høre hos Ruijan Radio:
Må forankres
– Også dette med et Kventing vil komme på plakaten, men jeg vet ikke når. Prosessen er i gang ved at vi snakker om det. Men det må løftes til videre nivå.
Hun snakker først og fremst om landsstyret og landsmøtene i sitt eget forbund.
– Der vil det kunne gjøres vedtak som virkelig gir retning, sier hun, men påpeker samtidig at det er mange andre viktige saker som handler om språk og kultur, og arenaer for å kunne møtes, som hun anser som viktige.
Les også: Uttalelse fra NKF: «Kventinget – en god ide?»
– Til høsten skal det legges fram et statsbudsjett for 2026, og da kommer det kanskje inn noe knyttet til dette med sannhet og forsoning?
– Det vil det antakelig komme noen økonomiske rammer, sier hun, men påpeker at man ikke alene bare kan bestemme seg og at ting skal skje i full fart.
Kvenforbundets leder var naturligvis på plass i Oslo da Stortinget behandlet rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen. Her ankommer hun Stortinget. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
– Det må gå sin gang. Om man sammenligner med Sametinget, så var det også en prosess. Man må ta seg tid til å undersøke, utrede og stable ting på beina på en god måte, sier hun.
Uholdbar situasjon
Og selv om hun mer enn antyder at det er langt fram, så er hun klar på at man ikke skal være redd for å snakke om det.
– Det kvenske har sin helt soleklare plass i det norske samfunnet, som styres demokratisk. Det er derfor vi har kommunestyrer og fylkesting, og på den måten bør også det kvenske være en tydelig del.
Hun mener at det ikke er situasjonen i dag.
– Vi må hele tiden vente på andres velvilje, og det er ikke bra nok hvis man tenker at det skal være deltakelse og synlighet.
Les også:
