Et møte med en kvensk gullfugl

John Andersen holdt seg sprek som alltid gjennom samtalen på Alta museum. – Her har vi bare hatt sirkus, ler den 98 år gamle mannen. (Foto: Kristine Jonas)

 

På Kvenfolkets dag fikk publikum innblikk i hvordan en helkvensk samtale faktisk høres ut.

 

Kristine Jonas
kristine@ruijan-kaiku.no

 

Blant et strategisk plassert publikum, masker og desinfeksjon kunne Alta kvenforening i samarbeid med Alta museum endelig få i gang en fysisk markering for kvenene, på selveste Kvenfolkets dag. I sentrum av tretti spente gjester sitter dagens to hedersgjester. Det er de som leder kveldens språkkafe.

– Sist gang det var språkkafe i Alta var på 80- og 90-tallet når folk satt nede på samvirkelaget på Elvebakken å snakket sammen. Her er enda noen få i Alta som snakker kvensk, og de er sånne gullfunn. Så på 16. mars så fikk vi selve gullfuglen John Andersen, forteller lektor ved Alta museum Kristin Nicolaysen.

På den andre siden sitter Håkan Funck, som er rektor ved Alta Kristne Grunnskole. Han er opprinnelig fra Pajala i Sverige, og snakker derfor meänkieli.

– Det er ikke så mange på min alder som har språket enda, men vi snakket det mye hjemme, derfor har jeg det enda, sier Funck.

98 år gamle John Andersen har tatt turen til museet for å ha en hel samtale på kvensk sammen med Funck. Samtalen skulle handle om fiske. Et relativt bredt og generelt tema. Likevel opplever vi som publikum på kun halvannen time å få en dyp innsikt i Andersen som person, som kanskje blir ekstra forsterket av muligheten til å høre han prate språket fra barndommen hans.

Andersen begynner med å fortelle litt om seg selv. Han er egentlig fra Rafsbotn, selv om han bor på Elvebakken nå. Når han var liten ble det pratet både norsk, samisk og finsk i bygda. Selv om Johns familie snakket norsk, plukket han opp både samisk og finsk hos naboene.

– Mye går i dessverre i glemmeboka. Det er ikke så mange å snakke finsk med, men det hadde vært artig om det var flere. Jeg prøver alltid å snakke finsk med de jeg vet, forteller han.

Andersen er usikker på seg selv og sin finsk, men så snart samtalen med Håkan kommer i gang kommer de finske ordene som perler på en snor. Funck svarer i samtalen, og gir med faste mellomrom en norsk oversettelse til publikum.

«Midnattssol»

– Far hadde en fiskebåt som het «Midnattssol», mimrer Andersen på kvensk.

Han forteller at båten ble forlenget med tre fot, men ikke var brei nok til å bli forlenget mer. Den sank til slutt i fjorden.

– Jeg var akkurat ferdig med skolen, men enda ikke konfirmert. Alle måtte ut å jobbe for å tjene penger. Fortjenesten var ikke alltid så god, innrømmer han.

Han husker en gang de hadde fått 20 tonn sei. For det skulle de få 3 øre per kilo. Men det var håp om mer. De hadde hørt at i Kvalsund kunne de få bedre pris på fisken.

– Så vi dro dit, men der fikk vi samme pris. Vi hadde ikke telefon, men kjøperne hadde telefon seg i mellom, så de ikke skulle by for mye for fisken.

Godt fiske mange plasser

Når de var ute med båten fisket de ofte etter sild, spesielt på Kråknes utenfor Alta skal det ha vært godt fiske. Andersen forteller om en tid hvor man ikke hadde teknologien man har i dag. Der var ikke noe ekkolodd for å finne ut hvor det var fisk.

– Når vi fisket etter sild rodde vi ut med en liten båt. Onkelen min la linemerket hvor sildstimen var, så kom de store båtene etter. Man merker at det er mye sild når det pirker mye i lina, forklarer han stødig og sikkert på finsk.

Det var også godt fiske både i Rafsbotn og i Repparfjorddalen, men hvordan det blir med fisken på grunn av gruvedeponeringen vet han ikke.

– Ikke fortell, for misunnelsen er større en stor

For det blotte øret høres det ikke ut som Andersen har noe problemer med finsken sin. Selv er han kritisk og forteller om en tid hvor det ikke var noen tvil.

– Jeg var flinkere i finsk før. Folk har gått baklengs før i Finland fordi de ikke trodde på at jeg var nordmann. Det ble snakket veldig mye finsk i Norge før, husker han.

Et ivrig publikum peker på at Andersen har fisket mye i havet, men har han ikke fisket i elva noen ganger Joda, men han forteller at han har fiska mer i fjorden enn i elva. En gang fikk han syv laks i løpet av et døgn i elva, før han legger til:

– Vi brukte å si før når man fisker skal man ikke fortelle så mye om fangsten. Folk kunne bli misunnelig. Heter det når du jakter og fisker, ikke fortell, for misunnelsen er større en stor.

Andersen runder av samtalen og opptreden med Funck først og fremst med å rose Alta kvenforening og Alta museum for det arbeidet som er gjort for kvelden, og med en liten oppfordring til alle.

–  Jeg skulle ønske flere lærte finsk og russisk i skolen. Det er viktig å kunne nabospråkene våre.

Fisk på kvensk?

Ønsker du å lære mer om kvenske ord i forbindelse med fiske? Ruijan Kaiku har tidligere skrevet om Kväänin kieliverkko, et kvensk prosjekt for å dokumentere og formidle kvenske ord og uttrykk. De har samlet sammen navn på ulike fisk på flere kvenske dialekter i tillegg til finsk i en enkel plakat.