Vetle Langedahl er både villig og kapabel til å løfte fram kvenske saker for sine kolleger på Stortinget. (Foto: Arne Hauge)

 

Høyres stortingsrepresentant Vetle Langedahl (23) har kvenske saker høyt på dagsorden.

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

– Jeg er veldig opptatt av at kvensk skal anerkjennes i Norge, på lik linje med for eksempel samisk. Det har vært en viktig sak for meg, sier Vetle Langedahl, vikar til juni neste år for Høyres Marianne Haukland, stortingsrepresentanten fra Finnmark som er ute i permisjon.

Ruijan Kaiku traff Langedahl under Høyres årsmøte i Alta i november i år, hvor det plumpt nok falt oss inn å spørre om Vetle synes det er kleint, å fronte kvenske saker i en så pent antrukket, høyrepolitisk sammenheng?

– Nei, det syns jeg ikke i det hele tatt. Spesielt ikke i en Høyre-sammenheng. Jeg føler at mitt parti er et utrolig tolerant parti, sier Stortingets nye mann fra Høyre, som i den forbindelse siterer tidligere partikollega Jo Benkow, som sa han valgte seg Høyre fordi det var partiet som best sikret ham retten til å være annerledes. Benkow siktet her til sin jødiske familiære arv, minner Langedahl om.

For svakt vern

– Jeg syns det er fint å kunne snakke om sin bakgrunn, sier Langedahl, som omtaler takhøyden i Høyre som stor. Hva mer, han sier seg også godt fornøyd med de tingene Høyres har gjort i regjering på det kvenske feltet. Blant annet er språksentre løftet fram, sier politikeren, som sier han ser fram til vårens kulturminnemelding, som han håper og tror vil inneholde viktige ting om kvenske kulturminner.

For svakt vern av kvenske kulturminner er et tema Langedahl selv har frontet, overfor media den senere tiden. Det har politikeren gjort på linje med blant andre kvenleder Bernt Isaksen, som vi har sett berette om den gamle kvengården i Rotsundelv som ble fjernet. Også Langedahl finner det trasig at kvenske kulturminner mangler samme gode vern som de samiske.

Tro på lovendring?

– Det er veldig stort engasjement rundt kulturminner, både norske og kvenske og samiske. Men de samiske har et veldig sterkt vern, noe jeg syns er fint og flott, men man må også kunne gi vern og anerkjenne kulturminner i større grad enn bare samiske. Man vet at kvenske kulturminner har blitt forsøkt klassifisert som samiske, så de skal få vern og få være i fred og ikke bli fjernet av tidens tann eller utbygging, sier Langedahl.

– Kulturminneloven, har du tro på lovendring innen rimelig tid?

– Nå kommer det jo en melding, og det er ikke gitt at en melding har noe å si for loven, men jeg tror at dersom det kommer noe konkret på kvenske kulturminner, og at man tør å ta et standpunkt på at disse skal ha et sterkere vern, så forventer jeg en lovendring i etterkant nettopp for å kunne støtte opp om det man har sagt i meldingen.

Kvensk som morsmål

Straks vi ber Vetle fortelle hvor han kommer fra – og hva han er – havner samtalen raskt inn på bestemora. Hun vokste opp i Porsanger, og Vetle mener å vite at selv om hennes foreldre var både kvenske og samiske, så var hennes morsmål kvensk.

– Bestemor vokste opp i et familiært lite samfunn ute på Oldereidet, hvor det stort sett gikk i kvensk og noe samisk. Jeg tror ikke hun lærte seg norsk før hun var tenåring, sier han.

Etter krigen tok det ei stund før Vetles bestemor og hennes familie vendte tilbake til hjemplassen. Gården var dessuten brent, så de bosatte seg i mellomtiden nærmere Lakselv sentrum. Etter krigen forsvant også bruken av det kvenske språket, har Vetle fått vite.

En fin blanding

– Fornorskningen var så pass sterk i Lakselv at da bestemor fikk barn selv, så valgte hun og hennes søskenbarn å ikke lære språket videre. Dessverre, sier Vetle, som sier han har interessert seg for slektas historie og språket siden han var barn. Han omtaler seg selv som veldig språkinteressert, med særlig vekt på kvensk.

– Nesten som en hybrid mellom mye finsk og litt norsk. Det er fascinerende, sier jusstudenten, for tiden bosatt i Tromsø.

Det var først da bestemora ble eldre at hun snakket litt om det, historien og det kvenske, men Vetle har likevel gode, flerspråklige minner fra han selv var barn.

På 3 språk

– Vi har ei hytte på karasjokfjellet, vi var der hver påske, og jeg husker at bestemor og hennes venninner brukte å ha kaffeslaberas, og da gikk det på tre språk. Da var det norsk, kvensk og samisk om hverandre. Et fint minne fra jeg var barn, bekrefter Vetle, for øvrig et trofast medlem av Kveeninuoret, Kvenungdommen, selv om arbeidet i Høyre har tatt det meste av tiden. Kvenene, bekrefter han, har uansett satt spor etter seg i Troms og Finnmark som det er viktig å erkjenne også fra statlig hold.

– Der ikke mye igjen av kvenske kulturminner i nord, vi har råd til å ta vare på det vi har. Det blir spennende å se hva departementet legger opp til i sin behandling av saken om kulturminneloven. Og når kulturmeldingen kommer, er det viktig at de kvenske organisasjonene er på saken, tilrår han.

Meldingen skal etter planen komme i mars 2020, tar vi med.

HØYREGJENG FRA NORD: Vetle Langedahl (H) skal vikariere for altakvinnen Marianne Haukland, hun er ute i permisjon. På bildet ser vi også Anne Karin Olli og Frank Bakke Jensen. (Arkivfoto: Høyre)