Et ungdommelig byks i medlemstall og interesse

Kveeninuoret – kvenungdommen foreviget i Børselv i Porsanger. Her benyttet de Kipparin festivaali som en fin anledning til å ha sommertreff. Treffet var planlagt lang tid i forveien, og traff værmessig blink. (Foto: Arne Hauge)

 

– Ungdommen er veldig giret på å bli kjent med det kvenske, sier Nora Ollila, leder for Kveeninuoret.

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

– Vi har fått inn mange nye medlemmer, og under kvenfestivalen i Vadsø i juni i år satte vi også et nytt styre, sier Nora Ollila, leder for Kvenungdommen, som på kvensk heter Kveeninuoret. Ollila bekrefter hva vi en stund har trodd og særlig håpet; det er virkelig på gang en ny giv blant kvensk ungdom.

– Ja, og vi har hatt en kjempegod start, sier lederen, som vi møtte en solskinnsdag da hun sammen med det øvrige styret holdt foreningens andre treff på kort tid, nemlig sommertreffet under Kipparin-festivalen i Børselv. Nå planlegger de ny samling, det blir i lag med svensk ungdom i løpet av året. Kvensk ungdom, minner lederen om, fins over hele Nordkalotten, trolig over hele verden dersom man tar i betraktning dagens sentralisering og urbanisering.

– Det er ikke bare i tradisjonsområdene at vi har medlemmer og samarbeidspartnere. Det ser vi i våre medlemsgrupper, hvor det er flest kvener i Oslo, sier Ollila, og bekrefter at det i dag er kraft og framdrift i det kvenske. Kvensk ungdom, sier hun, er veldig giret på å bli kjent med det kvenske og videreformidle det.

– Har ungdommen andre kvenske arenaer, eller er de tradisjonelle festivalene som her i Børselv viktige også for dere?

Drømmen?

– Det er de. Her får vi møte det kvenske i en konsentrert situasjon og rendyrket form. Mange av dem som er med oss på turen har aldri vært her i Børselv, og får oppleve noe nytt som også gir et nytt perspektiv på det kvenske, sier lederen, som var invitert til Kipparin festivaali også for å tale til forsamlingen som sådan, en fullsatt sal på Kainun institutti bestående mye av voksne, men også gledelig mange unge. I tillegg hadde hun æren av å erklære årets festival for åpen, hvor hun nyttet høvet til å vise til alle de store, historiske hendelsene som har funnet sted i Børselv. Som den 16. mars 1984, da den første kvenforeningen i Norge ble etablert. Datoen kjenner vi for øvrig igjen som datoen for Kvenfolkets dag. Kippari-festivalen, sa hun, er et perfekt eksempel på hvordan kvenene løfter fram sitt eget språk og sin egen kultur.

Ollilas drøm for framtiden – Ruijan Kaiku spurte henne om det – er at det kvenske skal være levende og en naturlig del av samfunnet.

– Selv har jeg språket og vokste opp med kulturen, et språk og en kultur det gir meg veldig mye å formidle videre. Og gjennom Kveeninuoret kommer jeg i kontakt med andre unge som har de samme målene og drømmene for den kvenske framtiden. Her får vi jobbet i lag for å realisere drømmen, sier lederen, fullt klar over en slik framtid neppe kommer rekende på ei fjøl.

– Jeg skjønner at det ligger arbeid bak en sånn framtid, og det er nok min kvenske drøm; at det er noen her som er villige til å gjøre det arbeidet.

Ønsket er sterkt

Gjennom en årlig felles språkleir har norske unge kvener helt siden 2014 møtt svenske likesinnede. Det er også en viktig arena, sier lederen.

– Her møtes vi på et tradisjonelt område hvor vi har både kvensk og meänkieli rundt oss, både språket og kulturen, og hvor vi stiller med mange av de samme premissene og utfordringene. Det er flott å møtes å se hvordan man jobber på de ulike stedene.

At denne årlige fellesleiren har språk som tema, alternativet kunne jo være en kulturleir, skyldes ifølge Nora at mange unge opplever at de mangler et språk.

– Ønsket om å lære seg noe av det kvenske språket er sterkt blant de unge, sier hun.

– Dere prater kvensk sammen, på treffene deres?

– Vi prater masse kvensk. Og de som lærer seg kvensk, øver seg sammen med oss, sier hun.