Etiske spørsmål med etnisk næring

Professor Sten R. Mathisen og Inger Birkelund. Foto: Lill Vivian Hansen.

Å selge den etniske kulturen stiller krav til etnoprenøren.

Lill Vivian Hansen
lill@ruijan-kaiku.no

Forskningsnode Nord-Troms holdt seminaret «Etnisk kultur som næring?» på Halti i forbindelse med Paaskiviikko 2018. Her tok professor Stein R. Mathisen for seg problemstillinger som kan oppstå med å knytte næring og etnisitet.
I motsetning til samene, hvor folk har en klar forestilling om hva man kan forvente seg (lavvo, rein og kofte), er kvenene i en litt heldigere posisjon.
– Folk er ikke helt sikker på hva det kvenske er, derfor står man litt friere, sier Mathisen.

Etnoprenører og kunstnere
Mathisen mente at et av problemene med å gjøre etnisitet til næring er hvordan man skal skaffe seg kontroll over de fortellingene som formidles.
– Kulturell forskjellighet har blitt viktig i turismen, påpeker han.

Det å selge den etniske kulturen stiller krav til etnoprenøren om at det må gjøres på en måte som ikke rammer den etniske kulturen. Professoren mener det kvenske ikke er fanget i stereotyper på samme måte som det samiske. Hvordan kan man skape forskjeller og vise en større bredde?
– Når det kommer profesjonelle kunstnere inn er det ofte mulig å lage mer nyanserte eller poengterte bilder og kan lage framstilling som også viser konfliktene og tydeliggjør hva det vil si å tilhøre en etnisk gruppe i dag og i dagens samfunn, på den måten kan man komme ut av en stereotyp fremstilling av det etniske, forklarer Mathisen.

God nok kven
Inger Birkelund, daglig leder, ihana! påpekte at man må tro på at man er «god nok kven», selv om man kanskje ikke snakker språket. Når man jobber med å formidle kultur vil man møte mange motforestillinger, men også veldig mange positive tilbakemeldinger når man prøver å formidle de røtterne man har.
– En utfordring er å fortelle historier som gjør folk stolt, forteller Birkelund.

Suksessen med landsbyspelet Kyläpeli skyltes i følge Birkelund tre faktorer: samarbeid, profesjonell kunstnerisk hjelp og et bredt engasjement og hun oppsumerer dette med kunnskap. Lokalbefolkninga tok i mot spelet, var stolt og følte eierskap til dette.
Tilbakemeldingene i etterkant sier det meste: «Region setter seg i respekt både som kulturleverandør og som arnested for historisk utvikling. Spelet bringer kunnskap og stolthet til regionens befolkning».

Troms fylkeskommune startet arbeidet med en plan for kreativ næring i 2016. I denne står det at satsing på kreativ næring kan gi store ringvirkninger og skape arbeidsplasser lokalt og regionalt kultur- og næringsliv.
Politikerne i Troms fylkeskommune og alle ordførerne i Nord-Troms kommunene har stilt seg bak et forprosjekt som skal se på mulighetene for et nasjonalt kvensk teater.
– Hvis man tør å stole på egenarten, henter inn den kompetansen man trenger for å gjøre det best mulig, kan man bidra til å skape arbeidsplasser eller sikre de arbeisplassene som er her samt å bidra til økt oppmerksomhet for regionen, oppsummerer Birkelund.

Ikke jukse
Professor Arvid Viken tror ikke alt er bare såre vel år man skal gjøre forretning på etnisk kulturen. Det finnes en negativ side. Hva er autentisk? Hvis turisten mener det ikke er autentisk, har man et problem. Det handler om sterotypier, være historisk etterrettelig og ikke jukse for å tilfredstille forventningene.
Viken trekker fram den sjøsamiske kulturen og mener kvenene kan ha noe å lære av dem. Han tror også det er viktig å få frem det moderne kvenske.
– Ikke prøv å gjør det gammelt og traurig – det som kan være moderne og flott, advarer han.

Lene Hansen jobber til daglig som rådgiver i Troms fylkeskommune med ansvar for samiske og kvenske saker. Hansen er også en av gründerne bak Riddu Riđđu-festivalen, som har historie tilbake til 1991, og kjenner igjen noen av problemstillingene som kvenene står ovenfor i dag.
– Det handler om å finne en forankring i en fortid og samtidig være kreativ nok til å ta det ut i det moderne, forklarer hun, og poengterer at det ikke betyr at man på noen måte skal kaste fortiden.
Hansen har tro på at det hjelper å ha kunstnere med på laget.

Paaskiviikko
Fra en som har tråkket veien før, tror Hansen Paaskiviikko ville fått mer synlighet og kraft med et sterkt arrangement.
– Det er en fin idè å spre det ut til kommunene. Men om festivalen skal få mer kraft, samle flere og bli et sterkt møtested, ville jeg spre de kommunale arrangementene ut over hele året og så ha et sterkt arrangement som kanskje går over tre dager. Det vil være en viktig møteplass, et viktig sted hvor kunstnere og ikke minst kommunene kan vise seg fram. Folk har lyst til å møtes og ha det gøy sammen, mener Hansen.
Professor Stein R. Mathisen og næringslivsmentor Inger Birkelund foreleste om fordeler og ulemper med etnisk kultur som næring. Fotos: Lill Vivian Hansen.Lene Hansen.