Ett kvensk for alle, det er tross alt målet

Medlemmene i Kvensk språkting oppnevnes av styret i Kvensk institutt på grunnlag av innkomne forslag. Her ser vi folkene for perioden 2024–2026. Fra venstre sekretariatet ved Mari Käränen og Anna-Kaisa Räisänen, videre ser vi medlemmene Kyrre Isaksen, Alf Steinar Børresen, Eira Söderholm, Geir Johan Nilsen, Tove Reibo og Katriina Pedersen. (Foto: Arne Hauge)

 

I Kvensk språkting går debatten livlig. Tør vi si at små kjepphester iblant er ute og rir? Neppe, men i hvert fall at dialekt-spørsmål rører dypt ved språksjela.

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

– Det blir diskusjon, men før eller senere må vi nok gjøre som de gjorde for nord-samisk, komme til en felles normering. Ett felles språk og en felles grammatikk hvor alle er fornøyd og føler at også deres dialekt er tilgodesett.

Vi snakker med Katriina Pedersen og Kyrre Isaksen fra Kvensk språkting – Kväänin kielitinka.

– Det ligger langt inn i framtiden, men håpet er at vi skal komme dit, fastholder de to, Pedersen er leder og Isaksen nestleder.

Må bare fortsette

Kvensk språkting er organet som driver med språknormering for det kvenske språket. Tinget var nylig samlet, i Alattio, Alta.

– Det er gjerne de mer overordnete prinsippene vi jobber med, og i denne perioden vil mye av tiden gå til å lage retningslinjer for normering av kvensk språk, sier Pedersen, hun er fra Vestre Jakobselv, bor i dag i Kvænangen.

Isaksen er fra Lakselv, men flyttet til Sarpsborg etter at han sluttet som kvensklærer på hjemstedet. Han har vært med lenge.

– Jeg får ikke lov av Hilde å slutte, fordi jeg har kvensk som morsmål, sier Isaksen. Spøkefullt, må vite. Hilde Skanke er leder for Kvensk institutt, som jo oppnevner det språktinget hvor de to kvenske morsmålsbrukerne sitter.

Enkeltsak?

– Det begynner å bli færre og færre av oss, spesielt i de typiske kvenske områdene. Men nå er det jo en oppvåkning, så vi får håpe at ungdom og barn får lære seg kvensk, sier nestlederen.

Det var i april 2008 at Kvensk språkting ble etablert, da som et vedtaksorgan til det tidligere etablerte Kieliraati – Kvensk språkråd. Vi spør om enkeltsaker som var oppe nå i februarmøtet hos en språkting-gjeng som prøver å møtes fysisk flere ganger i året.

– Ung i Kor er et eksempel, der foreslår vi nå en skrivemåte for et navn på kvensk. En morsom sak, men navnet skal de selv få gå ut med offentlig, sier Pedersen. Vi tar med at Ung i Kor er forbundet for norske barne- og ungdomskor, studentkor og unge vokalensembler.

Alle dialektene

Det vi kan røpe, er at diskusjonene sitter løst når tinget møtes. Gjerne om små ting, og ofte knyttet til egen kvensk-dialekt. Men, sier lederen, debatten er fin og enigheten tross alt nokså stor. Fordi mange har bakgrunn fra skoleverket er det blant annet en slags overordnet enighet om å vinkle sakene i retning «bedre skolehverdag». Både for elev og lærer.

– Kyrre, kan du si hvorfor det er viktig med Kvensk språkting?

– Absolutt. Det må jo være et organ som tar hensyn til alle dialektene og alle språkområdene innen kvensk, og at vi får til en normering som alle kan godta og bruke i de ulike variantene. Varanger, Elvedalen, Nordreisa, Porsanger.

Skrive kvensk

Sistnevnte har nok vært mest brukt. Men, sier Isaksen, til syvende og sist må vi kanskje få på plass et felles språk som alle kan bruke. Og være fornøyd med.

Det er ikke «akademisk språkviten» som avgjør språktingets sammensetting. Det velges mer ut fra geografi, kvensk morsmålskunnskap og dialekt.

– En vidt sammensatt gruppe som ganske enkelt jobber med hvordan vi skal skrive kvensk, sier Pedersen. Et spørsmål er eksempelvis hvor mye variasjon som skal tillates i rettskrivingen.

De jobber altså både med de store prinsipielle spørsmålene, og de små detaljene. Fra «hvilken vei kvensk skal gå med sine ulike dialekter eller varieteter» til «hva skal dette koret for barn og unge hete.»