Carola Kleemann ved UiT i Alta håper flerspråklighet kan få en større dels i vanlige folks hverdag. (Foto: Kristine Jonas)
– Tenk hvis vi brukte norsk og kvensk om hverandre slik mange unge gjør med engelsk?
Kristine Jonas
kristine@ruijan-kaiku.no
Det spørsmålet stiller Carola Kleemann ved UiT i Alta. Hun er postdoctor i BARNkunne – Senter for barnehageforskning, og jobber for øyeblikket med forskning knyttet til språkbruk i samiske barnehager.
– Som et ideal skulle vi gjerne hatt områder hvor vi kunne kommet inn og alle snakket kvensk, men det er et ideal og ikke en virkelighet. Det finnes så få igjen som snakker kvensk. Det er til og med få familier hvor man kan gå inn på kjøkkenet å snakke kvensk, forteller hun.
Gjennom forskningen sin har hun blitt opptatt av tanken om at litt er veldig mye bedre enn ingenting.
– Det er kanskje et uoppnåelig ideal, men det er fortsatt mulig å bringe noen setninger, hilsninger og noen gode ord som beskriver noe bedre enn annet inn i det norske språk. Hvis alle kan det, kan det bidra til at man føler seg litt mer anerkjent. Anerkjent som noe mer enn bare norsk.
Synlighet av de små tingene
Slike tiltak ser vi allerede i effekt med for eksempel stedsskilting som nå flere steder er på både norsk, kvensk og samisk. Likevel peker Kleemann på at dette i seg selv kan være litt problematisk, og er på ingen måte nok som tiltak.
– Vi ser ofte at norsk står øverst, så står de i rekkefølge under. Der er et sånt signal som gis i skilting hvem som er best av oss. Norsk er kanskje øverst fordi det er fellesspråket, noe alle vil forstå med en gang, men vi ville jo forstått selv om det sto tre hakk ned, argumenterer hun, uten at dette er kampen å ta for å få mer språk i hverdagen vår.
I fjor sommer ble som kjent også fylkeskommunens nye trespråklige skilt satt opp med en uheldig skrivefeil i det samiske navnet.
Kvensk i stedet for engelsk?
Likevel er det denne synligheten som trengs for å fortsette å styrke minoritetsspråkene vi har i området. Hun tror dette vil bidra til en lavere terskel til bruk av språket blant de som ikke kan det så godt, samtidig som det kanskje vil øke lysten for læring.
– Man behøver ikke ha alt til stede for å kunne bruke kvensk, man må ikke kunne det perfekt, men hvis man hadde kunnet noe hadde det hatt mye å si. Tenk hvis vi brukte norsk og kvensk om hverandre slik mange unge gjør med engelsk. Hvis vi hadde sagt det på kvensk i stedet så hadde det vært en liten seier, mener Kleemann.
Hun peker på at barnehager og skoler er gode arenaer for å løfte små biter av både samisk og kvensk språk, slik at flere lærer litt av det.
– Det er lett å få inn allerede fra barnehage slike små ord og uttrykk, hvis man bruker det ofte nok.
