Norges generaladvokat fra 1988 til 2014, Arne Willy Dahl, her under en paneldebatt i forbindelse med at Mark Curtis lanserte rapporten ”Doublethink: The two faces of Norway’s foreign and development policy” på Nobels fredssenter i 2010. I dag leder han arbeidsgruppa for kvensk kirkeliv. (Foto: Forum for utvikling og miljø)
Det nærmer seg slutten for den jobben som arbeidsgruppa for kvensk kirkeliv er satt til å gjøre for Kirkerådet.
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
I 2022 vedtok Kirkemøtet at kvensk kirkeliv skal styrkes, og på bakgrunn av dette satte Kirkerådet ned en arbeidsgruppe som skulle foreslå endringer i hvordan kvensk kirkeliv er organisert i Den norske kirke.
Den 16. mars i fjor, på Kvenfolkets dag, skrev Den norske kirke på egne nettsider at arbeidsgruppa blant annet skal vurdere hvilke oppgaver og ansvar et nasjonalt kvensk organ bør ha, og hvordan medlemmene til et slikt organ skal oppnevnes.
Les også: – Et kvensk kirkeråd vil bidra til forsoning
– Kjernen i dette er at vi skal foreslå en måte å etablere et kvensk kirkeråd på, som tilsvarer det samiske kirkerådet, så langt det lar seg gjøre.
Det sier arbeidsgruppas leder, Arne Willy Dahl, på telefon til Ruijan Kaiku.
Litt bak skjema
Arbeidsgruppa skulle etter planen overlever en utredning og innstilling til Kirkerådet i løpet av 2023, men man er fortsatt ikke helt i mål, ifølge Dahl:
– Vi trodde vi skulle kunne sette punktum for dette arbeidet før jul, men så har det blant annet kommet ønske om mer stoff, litt bakgrunnsstoff, sier han, og legger til:
– Nå venter vi på et innspill som er varslet fra ett av medlemmene, og så skal vi ha et møte i februar. Det kan hende vi kan lande arbeidet da.
At man er litt forsinket betyr imidlertid ikke all verden, skal vi tro Dahl.
– Saken har, selv om det er en veldig viktig sak for kvensk kirkeliv, ingen spesiell tidsnød. Men vi ønsker selvsagt å komme i mål snart, sier han.
På nasjonalt nivå
Helt siden 2010 har Den norske kirke hatt et utvalg for kvensk kirkeliv som har vært oppnevnt av Nord-Hålogaland bispedømme.
I 2022 uttalte stiftsdirektør i Nord-Hålogaland bispedømmeråd, Anne Skoglund, til Ruijan Kaiku at det kvenske ansvaret skulle flyttes tilbake til nasjonalt nivå, fra bispedømmet til Kirkerådet.
Les også: Skoglund: Ansvaret skal tilbake til Kirkerådet
Uavhengig av dette skulle det fortsatt være et eget kvensk utvalg i bispedømmet, opplyste hun.
Kirkerådet har startet med denne arbeidsgruppa for å se på hvordan kirken skal organisere kvensk kirkeliv her til lands i årene fremover.
– Foranledningen var at det var stoppet litt opp for gruppa som var nedsatt av Bispedømmerådet, sier Dahl, som selv er oppnevnt til den nye arbeidsgruppa av kirkerådsdirektøren.
Om sin egen oppnevnelse, sier Dahl, som for øvrig var Norges generaladvokat fra 1988 til 2014, at han tror det var for å få inn noen med et utenfraperspektiv.
Han forteller at han selv har finsk slektsbakgrunn:
– Det er tilfeldig, men jeg har finsk familie fra Finland, som ikke har noe med kvenene å gjøre. Men jeg skjønner jo litt av de kvenske salmene, sier han.
– Min mor var finsk og det ble snakket finsk hjemme, legger han til.
Tre organisasjoner
For øvrig består gruppa av Kristin Mellem fra Norske kveners forbund/Ruijan kvääniliitto, Elin Marianne Seppola Brandvoll fra Kvensk finsk riksforbund/Kveeni suomi liitto, Raija Nakken fra Norsk-finsk forbund/Norjalais suomalainen liitto, samt Åsne Kummeneje Mellem som også er oppnevnt av kirkerådsdirektøren.
De tre organisasjonene som er representert har selv utnevnt én representant hver. Dermed er det ikke tatt høyde for at det er vesentlig forskjell i størrelse på organisasjonene når det kommer til medlemstall.
Videre er det en kjensgjerning at organisasjonene har noe ulike standpunkter om forskjellige ting, noe som også framgår av saksorienteringen til Kirkerådssaken 75/22, der det blant annet står følgende: «Det er til dels uenighet blant kvener og norskfinner om språkspørsmålet og om hvilke rettigheter en bør arbeide for. Dette har ført til oppsplitting i flere organisasjoner.»
På spørsmål om dette har bydd på noen utfordringer, svarer Dahl slik:
– Nei, ingen store utfordringer. Det koker ned til at man ikke nødvendigvis kan gi enstemmig anbefaling, og det er helt greit, sier han.
Lent mot norskfinsk
Tilbake til det han ovenfor omtaler som «kjernen i dette arbeidet», nemlig at arbeidsgruppa skal foreslå en måte å etablere et kvensk kirkeråd på:
– Det omfatter også norskfinner. Det er meningen at dette kirkerådet skal dekke hele bredden, sier Dahl.
Han vil ikke gå inn på hva han legger i dette, eller i begrepet som sådan, men viser til organisasjonenes ulike ståsted:
– To av de tre organisasjonene i arbeidsgruppa er mer lent mot det norskfinske, sier han.
Dahl anser ikke representasjonsfordelingen i arbeidsgruppa som problematisk, men ser at det kan bli noen utfordringer knyttet til hvordan representasjonen i det kvenske kirkerådet skal være.
– Fordelingsnøkkelen til rådet er det spørsmålet man sitter med.
Ikke-kirkelig nominering
– Vi skal foreslå et permanent organ, men med et forbehold, sier Dahl, og fortsetter:
– I praksis lar det seg etablere et organ med nominerte representanter fra interesseorganisasjoner som ikke er direkte kirkelige. Men i framtiden håper vi det skal kunne avløses av en etterfølger, der valget skjer via kirkelige kanaler. Da må man ha et slags valgorgan, sier han.
– Slik som for eksempel Samisk kirkelig valgmøte, som nominerer kandidater til Samisk kirkeråd?
– Ja, men det er litt vanskelig å vite hvordan det kan la seg etablere per nå, utover at interesseorganisasjoner nominerer, innrømmer Dahl.
Støtte fra Kirkerådet
I tillegg til å vurdere hvilke oppgaver og ansvar et nasjonalt kvensk kirkeråd bør ha, og hvordan medlemmene skal oppnevnes, skal også Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport inngå i gruppens arbeid.
Og når utredningen og innstillingen er klar, blir det som nevnt mat for Kirkerådet:
– Veien videre er at Kirkerådet skal motta og fordøye dette. Og da antar jeg at det blir behandlet på et Kirkemøte, sier Dahl.
Les også: Kvensk ansvar løftes tilbake til nasjonalt nivå
Han skryter også av bistanden arbeidsgruppa har fått underveis:
– Vi har hatt veldig god støtte fra Kirkerådet med tanke på sekretærbistand, sier han.
Etter det Ruijan Kaiku erfarer er det seniorrådgiver i Den norske kirke, Steinar Ims, som sammen med tidligere assisterende direktør i Kirkerådet, Gerd Karin Røsæg, har sekretariatet knyttet til arbeidsgruppa.
– Ellers er jeg optimistisk med tanke på å komme i mål om ikke så lenge, avrunder Dahl.
Les også:
