Sjøsamene, kvenene og urfolk i Sør-Afrika har på sett og vis felles skjebne, mener UiT-forsker og sosialantropolog Siv Øvernes. (Foto: privat)
Finnes det likheter mellom kvener, sjøsamer og urfolk i Cape Town i Sør-Afrika? Ja, mener sosialantropolog Siv Øvernes.
Sosialantropolog Siv Øvernes gir ut bok om urfolket khoisan i Sør-Afrika og trekker paralleller til sjøsamene i Nord-Norge. I en pressemelding fra UiT forteller Øvernes at det sjøsamiske sitter fast i både henne og familien hennes, til tross for at hun i boka beskriver sin egen oppvekst der fornektelse både av samiske og kvenske røtter var del av hverdagen.
– Det som gjør at jeg føler likheten mellom khoisanfolk og sjøsamene, er at situasjonen for begge folkegrupper er litt lik. Det starter med hvordan folk som levde nær naturen, eksempelvis som jegere og sankere og nomader, tidligere ble klassifisert som mindre utvikla enn andre. Der deler samer og khoisanfolket et felles utgangspunkt ettersom rasisme og etnisk stigma siden har fulgt begge gruppene. Det samme gjelder å være i en minoritetsposisjon, og erfaring med manglende anerkjennelse og tap av tilgang på ressurser. Etterkommere av khoisan-nomader og jegere og sankere i byer har vært sett på som totalt assimilert, og «borte». Her er det et sammenligningsgrunnlag med flere sjøsamiske samfunn. De har også ofte vært usynlige for utenforstående. Ta Hammerfest som et eksempel. Der har det samiske i flere tiår vært lite synlig, men i dag tar stadig flere unge på seg kofta. Lignende skjer langs hele kysten. Samisk tilhørighet blir nå kommunisert åpenlyst. Noe lignende skjer blant khoisanfolk rundt om i Sør-Afrika, sier Øvernes som til daglig er ansatt som førsteamanuensis, og har doktorgrad i sosialantropologi. Boka Øvernes nå utgir runder av et arbeid som har pågått over to tiår med fokus på gateliv og urfolkstilhørighet i Cape Town.
Hun forteller at den offisielle versjonen om khoisanfolket lenge var at de ikke eksisterte, at de ikke var der, og at de ikke representerte et eget folk. Først de senere årene har myndigheter og menigmann i Sør-Afrika begynt å høre khoisanfolkets stemmer.
