Fant stillstand og nedgang

Tross norsk påstand om det motsatte – den europeiske målepila for statlig satsing på kvensk språk peker nedover. (Kuva: Liisa Koivulehto) 

 

Europeisk 4-årsrapport viser få lyspunkter i Norges nasjonale innsats for kvensk.

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

Den europeiske pakten for regionale språk eller minoritetsspråk (European Charter for Regional or Minority Languages), sendte i juli ut sin 4-årsrapport over rikenes tilstand:

Rapporten

Pakten er en europeisk mellomstatlig avtale inngått i 1992 i regi av Europarådet. Hensikten var å beskytte og støtte tradisjonelle regionale og minoritetsspråk, og utviklingen i satsingen for kvensk de siste 4 årene må sies å være svak. Kun 2 av 12 hovedmålsettinger anses som fullført; anerkjennelsen av kvensk som et uttrykk for kulturell rikdom samt promotering av kvensk tverrnasjonal utveksling.

 

For 9 av punktene lyder status «delvis fullført» og for 1 målepunkt – satsing på bruken av kvensk språk – er det verken oppgang eller stillstand, men nedgang.

Krever øyeblikkelig handling

Selv om komiteen bak rapporten sier at det er framgang å spore, står implementeringen av en «structured policy for Kven/Finnish» øverst på listen over tilrådninger.

Når det gjelder finsk, så peker målepila ned for statlig oppmuntring og tilrettelegging til bruken av dette språket, men opp for punktet «resolute action to promote Finnish.» Og der kvensk har 2 fullførte punkter, har finsk 5 og resten kun delvis fullført.

Øyeblikkelig handling er påkrevet, melder komiteen, som ber Norge sette i verk både nasjonale og regionale handlingsplaner for kvensk. De nødvendige tiltakene for å gjeninnføre kvensk i kringkastingen må treffes, og kvensk-opplæringen må bedres og utvikles i barneskolen og i form av «Kven Language nests in pre-school education,» altså de språkreirene som stadig mangler permanente penger, se også:

Et historisk øyeblikk

Kvenske språkreir skaper trygge småfugler

Norske myndigheter ønsket å kommentere rapporten, og skrev der at de «do not consider Finnish as a Language covered by the Charter,» samt at de mener rapporten har en faktisk feil ved å melde at Norge mangler en målrettet plan for «the Finnish Language.» En målrettet plan for å revitalisere kvensk ble lansert i januar 2018, melder norske myndigheter.

– Klart det er skuffende

– Rapporten er som forventet, og slik vi mener dagens situasjon er for satsingen på det kvenske. Det er enten en stillstand, eller at noe har gått tilbake, sier Hilja Huru. Hun er leder for Ruijan Kveeniliitto, Norske Kveners Forbund, og nevner tap av NRKs radiosendinger på kvensk som et eksempel på lite framoverlent statlig holdning.

– Bedret kringskasting på kvensk er over mange år gjentatt som en prioritert oppgave. Klart det er skuffende når tilbudet går tilbake i stedet for å utbygges, og skuffende når situasjonen igjen må poengteres fra europeisk hold, sier hun.

I rapportene siden 2005 da kvensk ble anerkjent som eget språk, har også satsing på kvensk i barnehage og skole vært en kritisk gjenganger, mener Huru.

Må også ha innhold

– Ekspertkomiteen har gang på gang bedt om øyeblikkelig handling, men det har vi sett lite til, sier hun.

Den siste kritiske gjengangeren er mangelen på en helhetlig handlingsplan med tilstrekkelig finansiert innhold. Den mener myndigheten kom i januar i år, men kvenske røster var da som nå skeptiske.

– En handlingplan må også ha et innhold, og vi mener regjeringens målrettete plan var for lite ambisiøs og for lite villig til å åpne pengesekken, sier lederen.

– Vi anser ikke den norske målrettete planen for satsing på kvensk som tilstrekkelig god til å innfri tilrådingene fra Europarådet, sier hun.