Eivind Jensen i fra Nordreisa er på jakt etter slektshistorie fra Tornedalen. (Foto: Frank Halvorsen)
På leten etter egen slektshistorie støter Frank Halvorsen på Eivind Jensen fra Nordreisa så leter etter samme navn som han selv.
Frank Halvorsen og Tale Igeland Eilertsen
tale@ruijan-kaiku.no
På biblioteket i Övertorneå møtte Frank Halvorsen på en kar fra Nordreisa ved navn Eivind Jensen. De møttes nesten tilfeldig. Halvorsen hadde akkurat forlatt biblioteket etter å ha gjort noen intervjuer og var på tur til et marked som ble arrangert like borti gata. Jensen hadde fått tips fra slektsforskerne om at Halvorsen var i bygda og hadde spurt etter noen av de samme navnene. Reisaværingen var ikke sein om å slå på tråden. Halvorsen snudde og dro tilbake til biblioteket. Det ble straks klart at familietreene krysset hverandre og at de tydeligvis er i slekt.
– Det er veldig interessant å se, røttene, hvordan de er bundet sammen med forskjellige typer folk. Det er det som er så fascinerende, sier Jensen.
Kvensk bygd
Jensen har interessert seg for slektsforskning i nærmere 20 år nå, og da han fant ut at var kvensk så var han på ingen måte overrasket.
– Nordreisa er jo en kvensk bygd, så det var ingen overraskelse å være her i fra. Det var jo lite arbeid her, og overbefolket så de var jo nødt til å finne seg nye plasser, forteller Jensen.
Halvorsen uttrykker hvor spesielt det er Jensen kommer fra Nordreisa for å lete etter det samme tingene som han fra Alta gjør, og at på veien til biblioteket støtte han på en fra Lavangen som også har mye familie i området.
Fantastiske sammenbindinger
– Ja, det er fantastisk at man treffer på sånne sammenbindinger når man er på tur, kommenterer Jensen som fikk vite fra noen på biblioteket at han selv også er i slekt med nesten hele bygda.
I likhet med Halvorsen er han også i slekt med bygdas pengeinnkrever, men akkurat nå var han på leting etter en Maria Magdalena Adamsdatter fra hovedfamilien, men det var vanskelig å finne svar.
– De finner ikke ut hvilken gård hun kommer fra. Jeg kommer sikkert til å undersøke litt mer, men ikke like intenst som tidligere, avslutter han med.
