Farger skinn med bark og jernskrot

Vera viser Sinnika hvordan hun bruker kokt bark og jernskrot for å få rett farge på skinnet. Foto: Heidi Nilima Monsen

 

Visste du at kokt bark med jernskrot i gir reinskinnet en sort farge. 

 

Heidi Nilima Monsen
heidi@ruijan-kaiku.no

 

Garving og farging av reinskinn har lang tradisjon blant både samer og kvener på nordkalotten. Da jeg kjørte med Sinikka Mämmi fra hjemstedet Saivomuotka, via Muonio til den finske bygda Sonkamuotka, fortalte hun meg om en den lange prosessen som skal til fra skinnet sitter fast i reinen, til den for eksempel er blitt skinnbukse, hansker eller reimer.

– Jeg husker godt at min mor pleide å farge og mykgjøre skinn med barkevann, men dessverre lærte hun meg aldri dette. Men nå har jeg tatt kurs slik at jeg kan gjøre det selv, forteller Sinikka.

Hun gir meg deretter et innblikk i den lange og omstendelige prosess som skal til for å bearbeide reinskinnet. Først legger hun reinskinnet i snøen, slik at hårene begynner å løsne. Når håret har løsnet, legger hun skinnene i plastsekker med grønnsåpe noen uker til slik at hårene til slutt forsvinner. Så legges skinnet i fryseren til hun får tid til å koke skinnet i barkvann. Barkevann lages av bark fra bjørk som kokes opp, gjerne sammen med grovsalt. Når barkevannet er avkjølt, legger man skinnet nedi slik at det får trekke til seg farge. Fargen på skinnet er avhengig av hvor mange ganger, og hvor lenge skinnet ligger i barkevannet, så her kan man i stor grad selv bestemme hvilken farge man skal ha. Sinikka har også hørt rykter om at man kan få en enda mørkere farge, helt opp mot svart, ved å legger jernskrot i barkevannet. Men det har hun ikke prøvd selv. Etter fargingen kan skinnet smøres inn med spesiell skinnolje, og når skinnet er tørt er det klart til bruk. Skinnet bør oppbevares kjølig for å bevare mykheten.

Da vi ankommer venninnen Vera som bor nord for Muonio, viser det seg at Vera faktisk er i full gang med barkevannsfarging av skinn, med nettopp jernskrot i. Hun kan fortelle at det fungerer helt fint, og hun viser Sinikka hvordan dette gjøres.

– Dette vil jeg også prøve, smiler Sinikka etter tipsene hun har fått fra driftige Vera.