Feilregistrering satt i system?

Nedhøvling av det kvenske: – Jeg strever med å forstå at et nomadisk folk vil ha høvler for lafting og tømring tilskrevet sin kulturelle fortid. Jeg mener oppriktig at samisk kultur er rik og sterk nok til å stå på egne ben uten å måtte ty til løgn og tyveri og forfalsking, sier kulturminnekjenner Alf Einar Hansen. (Foto: Arne Hauge)

 

– Det kan være så kvensk det bare vil, men ofte blir det automatisk registrert som samisk, sier kulturminnekjenner Alf E. Hansen.

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

«Bygningen var kvensk, men ble registrert som samisk kulturminne fordi det en gang i tiden visst nok jobbet ei samisk tjenestejente der.»
– Alf E. Hansen

Saken i sitatet var fra Skibotn, en sak som Sametinget i sin tid måtte trekke, da grunnlaget for argumentasjonen deres ifølge Alf Einar Hansen var syltynn.

Hansen driver en nær håpløs kamp mot det han mener er en plyndring av kvenske kulturminner. Er dette satt i system av det offentlige, spør han seg, og utført av museer, konservatorer og innleide konsulenter. Han mener spørsmålet er høyst berettiget, og sier det stadig oftere avdekkes massive feilregistreringer av kvenske kulturminner.
Hansen bruker ord som identitetstyveri og historieforfalskning, og sier at tilfellene er så mange at de burde vekke bekymring – ikke minst i fagmiljøer.

– Ingen bør la seg bruke som nyttige idioter for krefter som ikke ønsker at vi får en sannferdig presentasjon av vår historie. Dette er et overgrep mot samtlige grupperinger, de samiske miljøer inklusive, i landsdelen og landet for øvrig, sier han.

Rik nok som den er

– Disse høvlene er typiske eksempler på gjenstander som automatisk blir registrert som samiske, sier Hansen, han viser oss høvler beregnet på en type bygningsarbeid som samene tradisjonelt neppe drev med; tømring og lafting.

– Høvlene har vært i kvensk eie og bruk, og to av dem er i tillegg hjemmelagd av kvener. Men registreringen tar i dag ikke utgangspunkt i hvilken kultur gjenstanden tilhører, men hvem som har eid dem, sier Hansen, og forteller om oksen, en høvel som ble betjent av to mann. Selv et slikt «stortømmerverktøy» registreres villig vekk inn som samisk når det havner på et eller annet museum.

– Jeg strever med å forstå at et tidligere helt nomadisk folk ønsker å ha slike ting tilskrevet sin kulturelle fortid. På sikt tror jeg neppe det gavner kulturen deres. Jeg mener at samisk kultur er både rik og sterk nok til å stå på egne ben uten å måtte ty til løgn og tyveri og forfalskinger. En laftet bygning med kvensk opprinnelse skal bare ikke ligge registrert som samisk. Hvem som eventuelt har bodd eller eid bygningen bør eventuelt komme som en tilføyelse for brukshistorikkens del, sier han.

Uten kriterier og krav

Og mens den samiske bagasjen øker inntil et punkt hvor Alf tror den kan bli tung å bære, blir det stadig mindre i den kvenske sekken.

– Tror du feilregistreringen skjer ut fra ond vilje?

– Nei, det mener jeg ikke. Men reell kunnskap om opprinnelse gjør ofte at det er nok at gjenstanden eller bygget ligger innenfor et samisk område, så blir det automatisk registrert som samisk, svarer Hansen, som i årevis har etterlyst bedre kriterier for registrering av kulturminner. Det er i dag ingen som sjekker hvilken kultur gjenstanden, båten eller bygningen tilhører, og det fins ifølge Hansen knapt nok kriterier eller krav til kvalitet for dem som skal foreta registreringsarbeidet. Ved et tilfelle satte et museum ufaglært sommerhjelp i registreringsarbeid, forteller han.

Nordlandsbåten – samisk kultur?

– På de fleste områder i samfunnet er kravene om kvalitetssikring til tider rigide, men når det kommer til kulturminner, eksisterer det knapt slike krav. Det stilles heller ikke tilsvarende krav til den eller de som skal forestå kartlegging og registrering av kulturminner, sier Hansen.

Riksantikvarens database heter Askeladden, den inneholder alle fornminner med status vernet eller fredet, samt alle med uavklart status, og her er feilene ifølge Hansen massivt mange.

– For eksempel er alle utendørsbygningene ved museet i Karasjok bygd av kvener, etter kvensk byggeskikk, men ligger registrert som samisk, sier Hansen, og viser oss avisoppslag der også en nordlandsbåt ble forsøkt loset inn i den samiske kulturelle sekken. Alf bestrider ikke at samer har brukt nordlandsbåt, det han bestrider er at nordlandsbåten opprinnelig har tilhørt deres kultur.

Kulturell rensing?

Også Norske kveners forbund har jobbet mye med saken, og vil som Hansen ha Kulturminneloven endret.

– Særlig paragraf 4, som gir samisk kultur et fortrinn som ingen andre grupperinger i landet har. Men vi får til svar at endring av loven ikke kommer på tale. Samtidig blir det heller ingen systematisk opprydding, man legger i stedet opp til at ildsjeler som meg skal si fra.

– Det er utmattende og mistrøstig arbeid, sier Hansen, som flerfoldige ganger har tatt de ukorrekte registreringene opp med myndighetene. Uten mye hell.

– Så må vi da fortsatt, og i stedet for å bruke tiden på å arbeide med egen kultur, slite oss ut med å påpeke mengder med feilregistreringer i en nasjonal database. Tør jeg da lansere et nytt begrep, dersom det ikke allerede er funnet opp? Kulturell etnisk rensing – er det det landets myndigheter ønsker?