Fem lufthavner med kvensk navn

Sørkjosen lufthavn, eller Rässikäisen lentohamina, var den første flyplassen som fikk vedtatt trespråklig navn. (Kuva/Foto: Pål Vegard Eriksen).

 

I 2018 fikk Avinor beskjed fra Kartverket om at lufthavner i flyplassbyer- eller steder som har vedtatt kvensk skrivemåte, også skulle skiltes på kvensk. Nå har fem lufthavner i nord blitt skiltet på tre språk, og det kan bli flere.

 

Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

 

Det er flyplassene i Vadsø, Lakselv, Alta, Kirkenes og Sørkjosen som nå er skiltet på kvensk og samisk i tillegg til det norsk. Pressevakt Erik Lødding i Avinor opplyser at også flyplassene i Tromsø og Bodø skal få skilt på kvensk, men det skjer først når nye terminaler er ferdig, skriver NRK Troms og Finnmark.

– Bra, men på tide

Det er stedsnavnlovens §9 om bruk av stedsnavn som ligger til grunn for at flyplassene nå skiltes. Det gjorde kartverket og Aud-Kirsti Pedersen klart ovenfor NRK tilbake i 2018. Pedersen sa den gangen at Avinor, som andre offentlige organer og etater, egentlig skulle ha gjort dette siden 1991 da denne loven ble vedtatt.

Leder i Nord-Varanger kvenforening, Jens Pedersen, er bosatt i Annijoki/Vestre Jakobselv. Han er fornøyd med at Vadsø lufthavn, eller Vesisaaren lentohamina som det heter på kvensk, omsider har fått på plass trespråklige skilt.

– Jeg synes det er veldig bra, men jammen på tide. Vi er jo fortsatt et trespråklig område, og trespråklig skilting er en viktig videreføring og synliggjøring av hvem vi er, sier Pedersen.

– Dessverre har vi erfart at det er vanskelig å få på plass trespråklig skilting generelt. Prosessene går utrolig tregt. Alle offentlige bygg burde vært skiltet på tre språk, sier Pedersen.

Omdiskutert navn

I 2020 vedtok kartverket at «lentohamina» skulle være det kvenske navnet på lufthavn, dette etter anbefaling fra Kvensk språkting. Valget har tidvis vært omdiskutert.

En av dem som kritiserte valget var Alf Steinar Børresen i Teno/Tana.

– Når man velger å bruke betegnelsen «lentohamina», blir dette en direkte oversettelse av «lufthavn», og ingen steder i Finland omtales flyplasser som annet enn «lentoasema», sa Børresen til Ságat den gangen.

Jens Pedersen er av en annen oppfatning.

– Jeg synes lentohamina er helt greit. Flyplass og lufthavn er jo ikke gamle ord i utgangspunktet. Hamina-endelsen gjenspeiler dessuten det norske og samiske valget av navn, sier han til Ruijan Kaiku.

Hans kone, Leena Pedersen, er opprinnelig fra Finland. Heller ikke hun har noen motforestillinger mot «lentohamina».

– I Finland brukes gjerne «lentoasema» og «lentokenttä» om flyplass. Det finske ordet asema betyr ‘stasjon’ og viser til det fysiske anlegget, mens og kenttä betyr ‘slette’ og viser til området flyene ruller på, sier hun.

– Lentohamina er helt fint. Jeg forstår ikke hvorfor det må være som i Finland. Hamina er et helt fint ord og passer godt hos oss. Det favner dessuten både fysiske anlegg og flyområdet.