Frida Lydia Hansen Virtanen. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
«Karhutanssi » blir ikke den eneste kvenske forestillinga som debuterer under Festspillene i Nord-Norge.
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
– Det er helt nytt og originalskrevet, og jeg tror det kommer til å bli sykt bra. Det sier en entusiastisk daglig leder hos Nordnorsk jazzsenter, Ulla-Stina Wiland, når Ruijan Kaiku slår på tråden.
Jazzsenteret skal nemlig ha urpremiere på konsertforestillina «Matka» (reise) under Festspillene i Nord-Norge i 2023. En forestilling som tar utgangspunkt i kvenske barnesanger- og regler, i et konsertformat med teatrale elementer.
Jubileumsforestilling
– Denne konserten består av helt nyskrevne sanger inspirert av kvenske sagn, dikt og musikk. Det er en fortelling fra Nordkalotten som er både gavmild og nådeløs, om utfordringer i oppvekst, om identitet og om å høre til. Og om å søke tilflukt, vinne kunnskap på veien, men kanskje også miste noe på samme tid.
Det uttalte festspilldirektør Ragnheiður Skúladóttir i forbindelse med at urpremiere-nyheten ble sluppet på Kvenfolkets dag.
Les også: – Det er med glede at vi skal flagge i år
Ifølge Festspillene er det tekstforfatter og vokalist Frida Lydia Hansen Virtanen som, sammen med komponist Alexander Aarøen Pedersen, har dykket ned i den kvenske kulturen og latt den farge både musikken og tekstene. Sammen med et knippe musikere fra Nordnorsk jazzensemble får publikum oppleve øyeblikk fra den lille familiens ferd mot vest.
– Også Mariann Torset vil bidra med noe komposisjon, sier Wiland.
Aleksander Aarøen Pedersen er involvert og en sentral person i- og bak den nye forestillinga. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Urpremieren finner sted i Harstad den 28. juni klokken 15:00. Og den er, ifølge Festspillenes informasjon, en del av feiringen av Nordnorsk jazzsenters 25-årsjubileum.
Dette betyr at det blir to kvenske urpremierer under Festspillene i år, og at Astrid Serine Hoel og hennes danseforestilling «Karhutanssi» (bjørnedans), som Ruijan Kaiku skrev om allerede i februar 2022, får selskap på dette området.
«Karhutanssi» premierer to dager før «Matka», også det skjer i Troms og Finnmarks’ nest største by.
Les også: Tar bjørnedans til Festspillene
Ringer i vannet
For ganske nøyaktig ett år siden, under overskriften «Håper Kvensk camp skaper ringer i vannet», skrev Ruijan Kaiku at Nordnorsk jazzsenter holdt en tre dager lang camp i Nordreisa, med «en gullrekke av nordnorske artister», som Wiland uttalte den gangen.
Flere fra denne gullrekka er med på «Matka», deriblant Frida Lydia Hansen Virtanen på vokal, Mariann Torset på Marja-Liisa orgel og fløyter, og Alexander Aarøen Pedersen på piano.
Mariann Torset, som også var en del av «Kvensk camp» i fjor vinter, har med seg trøorgelet «Marja-Liisa» inn i den nye forestillinga. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Wiland bekrefter at «Matka»-forestillinga er en av ringene i vannet etter Kvensk camp:
– Det startet der, så dette er en av ringvirkningene. Nå er det barneproduksjonen som er under utarbeidelse, og så kommer det noe mer etter hvert, røper hun.
Headhuntet multikunstner
I tillegg til de forannevnte er også Svein Schultz på bass og Martin Lien på perc/trommer med. Også multikunstner Ivar Beddari er med. Han er både skuespiller og musiker, og på toppen av det hele lærte han seg finsk i tenårene.
Beddari ble mer eller mindre «headhuntet» etter urpremieren på Näkymätön kansa – Det usynlige folket, der han hadde en av hovedrollene.
Ivar Beddari er både skuespiller og musiker. Her spiller han kantele under Kvääniteatteri-premieren på Näkymätön kansa – Det usynlige folket i 2022. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
– Vi så ham på premieren i september, og tenkte at han måtte vi bare få med. Og så hadde han heldigvis lyst til det, sier Wiland.
Speiler kulturarven
Ulla-Stina Wiland forteller at «Matka»-produksjonen skal videre etter Festspillene, og at den også skal tilpasses et annet format.
– Alle våre produksjoner skal ut på turné, men foreløpig vet vi ikke riktig når, sier hun.
– Det er nærliggende å tenke seg at vi også tilpasser «Matka» til et DKS-format (den kulturelle skolesekken, journ. anm.), ettersom det ikke finnes så mange kvenske DKS-tilbud, sier jazzlederen.
Daglig leder i Nordnorsk jazzsenter, Ulla-Stina Wiland, omtaler det kvenske som en ekstremt viktig del av den nordnorske kulturarven. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
På spørsmål om hvorfor Nordnorsk jazzsenter har grepet fatt i det kvenske, svarer Wiland slik:
– Vi bor og opererer i Nord-Norge, så det er naturlig for oss at våre produksjoner speiler den nordnorske kulturarven. Og da er det kvenske ekstremt viktig, sier hun.
– Det finnes så mye fascinerende historie på dette feltet, det er mye kultur å hente, og så er det språket. Det er så spennende og noe vi ønsker å jobbe mer med.
