Fikk kjeft for å starte finskundervisning

Trygg Jakola sier at han ønsker å dele sin historie med Sannhetskommisjonen. (Foto: Heidi Nilima Monsen)

 

Da Trygg Jakola startet opp finskundervisning i Vestre Jakobselv fikk han kjeft fra sambygding: – Finsk var noe vi bare skulle glemme.

 

Heidi Nilima Monsen
heidi@ruijan-kaiku.no

 

Trygg Jakola har vært engasjert i kvenske saker i en årrekke. Spesielt språkundervisning i skolen har stått hans hjerte nært, både som lærer og som rektor ved Vestre Jakobselv skole, og senere som nestleder i Norske kveners forbund. Men opplæring i kvensk og finsk har ikke vært den letteste saken å jobbe for, og nå ønsker han å dele sine opplevelser rundt dette med Sannhetskommisjonen.

– Jeg ønsker å gi Sannhetskommisjonen et innblikk i hvordan situasjonen har vært i forhold til å lære seg finsk og kvensk, sier han.

Det kvenske skulle glemmes

Særlig en hendelse har brent seg fast i Jakolas hukommelse:

– Da jeg var rektor i Jakobselv på syttitallet startet vi opp med valgfag i finsk på ungdomstrinnet. Da troppet en av nestorene i bygda opp på skolen og var veldig sint på meg; her hadde han og hans generasjon vært opptatt av at barna skulle glemme finsken og lære seg norsk, og jeg måtte bare slutte med det her tullet om at vi skulle tilby opplæring i finsk på skolen, for det var et tilbakeskritt for bygda. Han var veldig sint, og jeg skjønte at det var veldig mye følelser knyttet til dette, forteller Jakola.

Likevel valgte rektoren å fortsette finskundervisningen, og opplevde samtidig at mange synes det var et bra tiltak.

– Når man endelig fikk lov til å lære seg finsk i skolen, så var det veldig mange som ønsket det. Men tallet på finskelever har jo gått nedover igjen, og det er det jo flere årsaker til. Men jeg tror at når man nå begynner å tilby kvenskundervisning i ulike former, blant annet gjennom språkdusj og språkreir i barnehagen, så vil interessen for kvensk i skolen også øke. Dette er tiltak som jeg tror er bra for språket, sier Trygg, som selv prøver å dele det kvenske videre med barnebarna.

– Jeg pleier å ta barnebarnet mitt med i sauna og har da et slags kvenskkurs med ham tilknyttet det. Jeg prøver også å bruke kvensk i dagligtalen, og spør blant annet «Kæm sin poika er du?» og så videre for å få inn kvenske begreper på en enkel måte, smiler han.

Det har vært tøffe tak

Trygg Jakola sier at han også ønsker å formidle sin fars oppveksthistorie til Sannhetskommisjonen.

– Særlig det han opplevde på skolen er en historie som bør komme fram, sier Jakola, uten å gå nærmere inn på den saken.

– Også da jeg selv vokste opp i Jakobselv skulle man ikke være kvener. Det kvenske skulle skjules, sier han.

Gledelig utvikling

Jakola opplever at det har vært en gledelig utvikling tilknyttet kvensk identitet de siste årene.

– Det er helt klart stor forskjell på å være kven i dag i forhold til da jeg og min far vokste opp. Det er blitt mye mer stuerent å si at man er kven, samt vise fram den kvenske kulturen og historien. Før skulle ikke dette snakkes om. Det skulle helst være helt usynlig. Men i dag er det helt annerledes, og jeg opplever at det er en stolthet rundt det å være kven, sier Trygg Jakola.