Fikk mange nyttige innspill fra kvenene

.

– Det har vært et kjempenyttig møte. Jeg har lært mye og fått mange gode innspill og ideer til hva jeg kan bidra med for kvenene, sier venstrepolitiker Trine
Noodt etter møtet med NKF-leder Hilja Huru.

Heidi Nilima Monsen
heidi@ruijan-kaiku.no

NKFs møte med Trine Noodt, som sitter i kommunestyret i Alta, fylkestinget i Finnmark og sentralstyret til Venstre, er et ledd i Norske Kveners Forbunds ønske om gjøre kvensakene bedre kjent blant politikere på ulike nivå og fra de ulike partiene.

– For oss er det veldig viktig å møte politikere på denne måten. Både for å informere om det som trengs å gjøres, men også å ha en god dialog om hvordan man kan løse de utfordringene vi har. Noodt er jo også en person som kjenner mange, og som kan påvirke på mange plan, både lokalt, regionalt og nasjonalt, så det er klart at det er viktig å ha slike kontakter. Vi er veldig glad for at hun ville møte oss, og at det virker som om hun faktisk vil gjøre noe for kvenene, sier Hilja Huru.

Ikke bare prat
Både Huru og Noodt håper at det skal komme noe konkret ut av dette møtet, ikke bare prat.
– Det hjelper lite om jeg bare vet masse om kvensaken, uten å gjøre noe med det. Det er viktig at man lager seg noen utfordringer og mål å jobbe mot, samt prøver å konkretisere dette til hvordan jeg kan jobbe videre med dette, som for eksempel ved å sette opp møte med stortingspolitikere om kulturminnevern, og så sørge for at vi har god dokumentasjon og faglig tyngde for argumentene, presiserer venstrepolitikeren.

Kulturminneloven
Nettopp vern av kvenske kulturminner og kulturminneloven var en av sakene NKF tok opp med Noodt.
– Slik jeg har forstått det er problemstillingen at den norske kulturminneloven ikke automatisk freder kvenske kulturminner som er yngre enn fra 1537. Dette gjelder jo ikke bare for kvenene, men for alle kulturminner, bortsett fra de samiske, her i Finnmark, konstaterer Noodt.
Når kulturminneloven trolig snart skal opp til behandling, mener Venstrepolitikeren at det er naturlig å få gjort noe for de kvenske kulturminnene der.
– Nå er allerede sametinget i gang med å jobbe med kulturminneloven, så nå er det viktig at også kvenene, gjennom NKF, lar sin stemme høre i denne saken. Det er viktig at de er flinke til å jobbe mot stortingspolitikere, råder Noodt.

Flaut at tjæremila gikk tapt
Saken som virkelig har dratt i gang debatten om vern av kvenske kulturminner, er den rundt 400 år gamle tjæremila på Skillemoen som denne sommeren gikk tapt til fordel for en trafostasjon.
– Tjæremilsaken er et bevis på hvor lite kunnskap lokalpolitikere har om slike forhold. Det er jo nesten litt flaut på oss politikeres vegne at vi vet så liten om vår egen historie og kultur. Selv om en kanskje ikke er same eller kven selv, så er jo slike kulturminner en viktig del av vår lokale historie og den vi er. En burde kanskje fått gjort litt mer for å være mer nysgjerrige og oppdaterte på vår egen historie, sier Trine Noodt som nå håper at hun kan hindre at flere tjæremiler går tapt nå som det skal bygges et nytt industriområde på Skillemoen.

Kartlegging er viktig
– Nå som det nye arealplanen i forhold til industriområdet kommer til politisk behandling, så kan vi jo få gjort noe der, sier hun.
Noodt mener at det vil være naturlig å få til en kartlegging i forhold til kulturminnene i det berørte området, og hun røper at hun syns det er litt rart at verken sametinget eller fylket allerede har bedt om en slik kartlegging på Skillemoen.
– De bruker jo å være veldig aktive på slike saker ellers når en skal bygge på og regulere om store arealer. Alta kommune har jo heller ikke sagt at en vil finne ut mer om de kvenske kulturminnene som er i området etter at Statnett har konstatert at det finnes flere tjæremiler i området. Jeg syns ikke det ville vært unaturlig å få kartlagt området på Skillemoen for de kulturminnene som man vet finnes der, uavhengig om de er kvenske, samiske eller fra 2. verdenskrig. Ett kulturminne er ett kulturminne -det er noe som forteller noe om vår felles historie! sier hun.

Den engasjerte politikeren presiserer at hun ikke ønsker at en skal stoppe utbyggingen i området, men at det likevel er viktig å få registrert og kanskje tatt vare på noen av de kulturminnene som finnes der.
– Kanskje en kunne sørget for å legge et grøntområde der hvor det finnes en bra tjæremile, slik at det ikke ødelegges, foreslår hun.

Nasjonal handlingsplan
Et annet av temaene som ble tatt opp under møtet var behovet for en handlingsplan for kvensk språk.
– Dette er jo naturlig sak for oss siden landsstyret i Venstre allerede har sagt at vi ønsker å heve kvensk til nivå tre i språkcharteret. Det å få stortingsgruppa til å jobbe for en nasjonal handlingsplan vil være et naturlig følge av det vedtaket. Vi har jo skjønt at Europarådet har anbefalt Norge å lage en slik handlingsplan, og det støtter vi, sier Noodt som også ser at en slik handlingsplan på fylkesnivå også vil være nyttig.
– Fylkestinget har jo også sagt at de støtter heving av kvensk til nivå tre, så da er det helt naturlig at en på fylkesnivå setter i gang med en slik handlingsplan. Og nå som Troms jobber med en slik plan, så burde en gjøre det her i Finnmark også, mener Noodt.
– Det er klart at hvis man også får Finnmark fylke til å jobbe med en slik plan, så er det et sterkt signal opp mot myndighetene om at det det burde lages en nasjonal handlingsplan for kvenene, framholder hun.

Kvensk språksenter
Noodt ser også for seg at Kvenstua i Alta burde få status som språksenter.
– Jeg syns det er utrolig stilig og utrolig godt jobba av Alta Kvenforrening å få til denne Kvenstua. Den har kjempefin lokalisering og så er det smart at det er tilknyttet Sisa Kultursenter. Nå burde det bli et mål å få Kvenstua til å bli et aktivt språksenter, sier hun og påpeker at dette er noe en også burde jobbe videre med fra kommunens side.
– Det er viktig at vi har slike kompetansesentre hvor en får brukt og dyrket språket og kulturen, mener Noodt.

For å få til et språksenter med fast finansiering, mener politikeren at det må være et initiativ fra kommunen.
– Det å gjøre utviklingen og bevaringen av det kvenske språket avhengig av privatøkonomien til ildsjeler slik det omtrent er på Kvenstua i dag, er ikke en bra og varig løsning. Fylket burde også kunne se seg tjent med å bidra, men statlig drahjelp til et slikt språksenter tviler jeg på. Det å komme inn på statsbudsjettet er kjempevanskelig, og da må det større dimensjoner til. Da må en i så fall først se på hvilket ansvar staten har for det kvenske språket, og før det er på nivå tre, så er det svært lite konkret å forholde seg til. Så på kort sikt er det nok kommunene en må fri til for å få på plass språksentre, tror Noodt.

Må skape engasjement
– Føler du at resten at partiet kan være åpen for kvensakene?
– Jada, men det finnes nok ulike grader av engasjement for kvensaken også i Venstre, men jeg har inntrykk av at dersom man argumenterer godt så kan man vekke engasjement og entusiasme for disse sakene. Og jeg forholder meg til de vedtak som er gjort, blant annet at vi støtter heving av kvensk, og jobber ut i fra det, sier hun.