Hvor mange er vi egentlig? KMD har igjen svart. (Illustrasjonsfoto: Arne Hauge)
Standhaftig stat i kventall-saken.
Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no
– Svaret fra KMD i dag er bedre enn tidligere svar. Men hvorfor blir ikke tallgrunnlaget fra folkehelseundersøkelsen i 1988 brukt? spør man seg i Tromsan kveeniseura, etter at de nylig fikk svar på sitt brev til kommunal- og moderniseringsdepartementet. Der reiste kvenforeningen ved leder Bernt Isaksen spørsmålstegn ved statens anslag over antall kvener i Norge, et anslag langt lavere enn hva forskning viser. Les mer om foreningens synspunkter her:
I sitt svar legger KMD’s avdelingsdirektør Kristin Solbjør og utredningsleder Hanne Marie Myrvold stortingsmelding nummer 15 til grunn. Den omhandler de nasjonale minoritetene i Norge, ble utarbeidet for rundt 20 år siden, og anslår et sted mellom ti og femten tusen personer som regnet seg som kvener eller med kvensk/finsk bakgrunn.
«Man kom da fram til dette anslaget ut fra kunnskapen som forelå på det tidspunktet, gjennom kontakt med forskere ved Universitetet i Tromsø og med representanter for kvenske og finske organisasjoner,» heter det i svaret fra departementet, datert 23. august.
Og det er altså til dette kjente, men temmelig gamle forhold at Tromsø kvenforening har sin sterkeste innvending. I en fersk kommentar til svaret, melder Isaksen og kvenforeningen dette:
– Det finnes lite tilgjengelig statistikk om dagens kvenske befolkning. I en helseundersøkelse utført av Universitetet i Tromsø i 1987-1988, oppga om lag 25 prosent av befolkningen i Finnmark og Nord-Troms at de har kvensk/finsk opphav. I tillegg er det mange kvener bosatt utenfor de tradisjonelle kjerneområdene.
Under henvisning til forskning gjort av Pia Lane bekjentgjort i 2011, tilføyer foreningen dette:
– Forskere mener et forsiktig anslag er minst 50.000 kvener i Norge i dag.
Pia Lane ble også nevnt i statens svar, der de sa seg kjent både med debatten og størrelsen på estimatet, med den tilføyelse at «tilsvarende tall allerede var kjent på slutten av 1990-tallet, gjennom Lassi Saressalos forskning.» Men vel så viktig, i følge departementet, er hva folk selv mener de er: «Å ha kvensk/finsk bakgrunn eller opphav er imidlertid ikke det samme som selv å regne seg som å høre til den kvenske eller norskfinske minoriteten. Det er selvidentifisering som legges til grunn når det gjelder hvem myndighetene regner som å høre til en nasjonal minoritet. Det er i tråd med folkerettens regler om vern av minoriteter.»
Nå er saken den at departementet for noen år siden vurderte om det var mulig å finne fram til et bedre tallgrunnlag om hvem som selv regner seg som kvener (eller norskfinske). Prosjektet ble imidlertid lagt til side, i hovedsak på grunn av metodiske og forskningsetiske utfordringer.
Og det er av nevnte grunn at KMD har støttet seg til 20-åringen også i sine senere periodevise rapporter til Europarådet og dens rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter. De siste årene, derimot, har KMD vært forsiktige med å omtale antall, både når det gjelder kvener, men også andre minoriteter, «nettopp fordi det ikke finnes sikre tall eller offisiell statistikk.»
Vi tar med at departementet tidligere har besvart også Ruijan Kaikus spørsmål, de var i samme gate som Isaksens, hvor statssekretær Anne Karin Olli til sist tok ordet:
Antall kvener: Kjenner seg ikke igjen i kritikken
Et spørsmål er hva som må til, for å stelle i stand en ny versjon av den 20 år gamle nasjonale selvidentifiseringen, som altså la grunn for stortingsmelding 15? I en noe forhastet henvendelse tok Ruijan Kaiku onsdag inneværende uke kontakt med departementet, og leseren har sikkert allerede gjettet seg til svaret; ei ny melding er på tur. Vel, det er greit å gjenta gode ting, og statssekretær Anne Karin Olli sa torsdag denne uken følgende:
– Kommunal- og moderniseringsdepartementet har orientert de nasjonale minoritetene om meldingsarbeidet blant annet på møte i Kontaktforum mellom nasjonale minoriteter og sentrale myndigheter, i november 2018. Departementet har også møter med de ulike minoritetene i tilknytning til meldingsarbeidet.
Bakgrunnen er naturligvis den, at Regjeringen i 2018 startet arbeidet med ny stortingsmelding om nasjonale minoriteter. Meldingen skal legges fram i 2020.
–Prinsippet om selvidentifisering er for øvrig forankret i Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter som Norge har ratifisert, og er ellers i tråd med folkerettens regler, tilføyer Olli i sakens forbindelse.
Og mens vi venter, kan du eventuelt lese dette skråblikket på saken:
Hvor uendelig mange kvener fins det?
