Regissør og seniorrådgiver i Leidar, Marianne Ridewood Kleven, leder arbeidet med å lage en kvensk filmserie rettet mot ungdom. Nylig oppholdt selskapet seg tolv dager i Nordreisa for å gjøre opptak til serien. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

 

– De voksne skjønner at de må stå på for saken, fordi det haster. Det smitter over på de yngre, sier regissør Marianne Ridewood Kleven.

 

Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

 

– Da jeg gjorde undersøkelser skjønte jeg hvor kritisk situasjonen var for det kvenske språket og kulturen, og ble overrasket over hvor lite folk flest vet om dette.

Det sier regissør og seniorrådgiver i Leidar, Marianne Ridewood Kleven, når Ruijan Kaiku møter henne på På taket kafé i Rässikäinen/Sørkjosen en kald vinterdag i slutten av januar.

Et filmteam fra Leidar er på plass i Raisi/Nordreisa for å gjøre innspillinger til en kvensk filmserie på atten episoder, med innspillinger som skjer i løpet av en periode på tolv lange dager.

Fokus på nåtid

Det var ikke bare den kritiske situasjonen for språk og kultur som gikk opp for Kleven da hun gikk i gang med innsamling av stoff.

– Jeg har både fått sjokk og følt meg skamfull over hvordan kvenene har blitt behandlet historisk, sier hun.

Leidar har imidlertid gjort et bevisst valg om å ikke vie så mye plass til akkurat den delen i denne serien.

– Målet i filmserien er ikke å fortelle om alt det grusomme, men å få ungdom til å revitalisere språket og ville snakke det, sier hun.

– Og da må vi ha det gøy, tilføyer hun.


Lilly Emilie Heggelund innehar den ene av de fire hovedrollene. Her under opptak. (Kuva: Leidar)

Serien skal ifølge regissøren omhandle livet til fire kvenske ungdommer, med fire fortellinger som pågår parallelt, og som tidvis krysser hverandre.

Det er fire ungdommer fra Nordreisa som innehar hovedrollene, nemlig Lilly Emilie Heggelund, Matz Offerdal Rånes, Linn-Hege Woldstad Olsen og Liam Christiansønn Steinsvik.

Kunnskapsfokus

Filmavdelingen hos Leidar jobber litt annerledes enn andre kommunikasjonsbyråer. De har sin egen kunnskapsplattform og brenner for filmbaserte læremiddel.

– Filmavdelingen jobber mye med kunnskapsbasert film. Vi har en egen kunnskapsplattform som heter kunnskapsfilm.no, der vi legger ut filmbaserte, digitale læremiddel, sier Kleven.

– Disse er ofte støttet av Utdanningsdirektoratet, og vi har alltid med pedagoger på fagsiden, slik at innholdet blir kvalitetssikret pedagogisk og dermed skal kunne brukes i skolen, sier hun.

Hun forteller at plattformen er til bruk for både grunnskoler og videregående skoler.

– Det er selvfølgelig mye for unge mennesker og lærere, sier regissøren, som selv har skrevet manuset til den kvenske filmserien som er i emning.

Bruker kvensk

– Jeg håper det jeg har skrevet blir en serie som er morsom, sier Kleven.

I filmserien brukes kvenske uttrykk og kvensk språk, hvis mål er at ungdom skal kunne kopiere det.

– Det er ungdom innmari flink til. Og man kan jo ikke revitalisere et språk hvis man ikke tar det i bruk, minner filmskaperen om.

Videre sier hun at man ikke kan forvente at de som tar det i bruk skal gjøre alt korrekt til enhver tid, men at man kan starte i det små:

– Tull og tøys med det kvenske språket i klasserommet og i skolegården, lyder oppfordringen fra Kleven.

Kritisk språksituasjon

Men det viktigste med filmene, sier hun, er at det følger pedagogiske opplegg med.

– Lærerne får et pedagogisk opplegg. Det oppdaget jeg også i researchfasen; lærere på ungdomsskolen må hente materiell her og der, sette sammen og bygge opp sine egne timer. Det finnes ikke noe ferdig materiell. Det gjør det hele veldig ressurskrevende for dem.

– I tillegg er det mangel på lærere, og jeg ble veldig imponert over de lærerne jeg snakker med. Det er mange som går på etterutdanning og vil lære seg kvensk og vil være med på den kvenske bølgen og revitaliseringen.

– Hele det kvenske miljøet har imponert meg. Jeg har bare møtt helt utrolig flotte folk.

Hun er imidlertid klar over at situasjonen er kritisk:

– Det gikk opp for meg hvor få det er igjen som snakker eller har hatt det kvenske språket som morsmål, og vi har vært heldige som har fått Terje Aronsen med i prosjektgruppa. Men det at det skal lene seg på noen få eldre er en veldig kritisk og skummel situasjon, sier Kleven.

Positiv holdning

På spørsmål om hun ser for seg at dette er sannsynlig at Leidar vil gjøre mer kvensk i framtiden, svarer Kleven slik:

– Jeg har hatt så positive opplevelser med dette og synes det har vært så gøy, så jeg vil gjerne lage mer. Men det avhenger selvfølgelig av Utdanningsdirektoratet. Man må få slike ting finansiert.

For henne, som den erfarne filmskaperen og regissøren hun er, har dette vært en annerledes opplevelse – i positiv forstand:

– Det som har vært unikt ved å få komme hit til Storslett, og til et lokalmiljø som har noe å kjempe for, er at man merker det i alle menneskene, i innstilling og holdning. Jeg har ikke møtt et eneste menneske som klager. Jeg er over meg av begeistring.


Astrid Serine Hoel, kjent som skuespiller i Kvääniteatteri, er også involvert. (Kuva: Leidar)

– Det er helt uvanlig under opptak, der det gjerne er mye press og kaos, forklarer hun, og sier at ungdommene blir presset ganske hardt:

– De må gjøre tagninger igjen og igjen, de må løpe med en tung slede igjen og igjen, og de har mye å huske på. Det er nokså intenst.

På spørsmål om hvorfor hun tror det er slik, svarer hun at hun tror det er nettopp fordi det handler om det kvenske.

– Alle føler at det brenner, og at det må gjøres. Man merker på alle, både barn og voksne, at dette er viktig, og at det er en gnist der, sier hun entusiastisk.

– Voksengenerasjonen skjønner at de må stå på for saken, fordi det haster. Det smitter over på de yngre, og med ulike lokale prosjekter de selv får bidra i, så skjønner også de alvoret.

Mye som skjer

Filmserie-prosjektet bærer arbeidstittelen «Met Nuoret», som betyr ‘oss ungdommer’ (må ikke forveksles med ungdomsorganisasjonen Met Nuoret i Tornedalen, journ. anm.).

– Vi kommer nok til å endre tittel, men foreløpig heter prosjektet det, sier Kleven.

Hele prosejektet, som inkluderer filmene og nettressursen/læremiddelet, har en totalramme på 2,2 millioner kroner.

Kleven sier det de holder på med er lavbudsjett:

– Vi er bare tre personer fra Leidar her, og har ikke med oss kostymeansvarlig, ikke sminke og ikke rekvisitør, men har god hjelp av lokal produksjonskoordinator Malin Vollstad og språkansvarlig Tove Raappana Reibo.

– Mange på Storslett bidrar, ikke minst voksne amatørskuespillere fra Itu teaterforening, profesjonelle skuespillere fra Kvääniteatteri og ungdomsskuespillere fra Teatterilapset.

– Det er ganske mye som skjer foran kameraet i forhold til hvor liten stab vi er, i tillegg til at vi jobber med et språk vi ikke kan, sier Kleven.

– Og tidsrammen for prosjektet, når vil det tilgjengeliggjøres for omverden?

– Det tar nok bortimot et halvt år å klippe, samtidig som vi jobber parallelt med andre ting, sier hun.

– Forhåpentligvis blir vi ferdige i løpet av 2024 og da kan dere ha en premiere her oppe, men det blir antakelig uten oss, sier Kleven, og peker på et stramt budsjett.


Marianne Ridewood Kleven har latt seg imponere av det kvenske miljøet og holdningen til både store og små. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

Varig verdi

Regissøren sier at prosjekter med en varig verdi eller en funksjon som folk trenger, og som kan være nyttig i flere år framover, gir henne både energi og drivkraft.

– Det behøver ikke å bli kjedelig av den grunn, selv om man skal formidle noe komplisert, sier hun.

– Dette prosjektet skal forhåpentligvis være et bidrag til å bygge opp igjen- og revitalisere et språk, noe som er mye større enn filmprosjektet i seg selv, avrunder Kleven.