Finland og Norge: Samtid, identitet og samarbeid

Finnmark fylkesbibliotek markerer den nordiske Arkivdagen 2017.

Årets tema, «Finland og Norge: Samtid, identitet og samarbeid» er også en markering av Finlands 100-årsjubileum som selvstendig nasjon, skriver Rønnaug Ryssdal, spesialrådgiver, Finnmark fylkesbibliotek.

Fotoutstillingen «Finlendere i Finnmark» er produsert til den nordiske Arkivdagen 2017 av Finnmark fylkesbibliotek. Utstillingen markerer Finlands 100-årsjubileum, og på en unik og geografisk spesifikk måte viser den at finlenderne har vært og er en viktig samfunnsgruppe i Finnmark. Gjennom personportretter ønskes det å gi ansikt til den finske nyinnvandringen og formidle utfordringene ved å leve som en språklig og kulturell minoritet i et naboland. Utstillingen berører også mulige endringer i etnisk identitet. Mister man sin opprinnelige identitet, eller blir identiteten forsterket i et fremmed land?

Personlig historie

Fotoutstillingen inneholder 13 portretter av finlendere som bor i Finnmark. Fylkesbibliotekets fotograf Sonja Siltala har stått for fotografering og portrettering. Hun har utarbeidet utstillingen i form av diptyker, også kalt dobbelttavler. Hvert portrett består av to fotografier: det gamle fotografiet er tatt på tiden personen kom til Finnmark for første gang, mens det nye bildet er tatt i 2017. De eldste personene som deltar i prosjektet kom til Norge på 1960-tallet, de yngste rundt 2000. Gjennom å sette et gammelt fotografi ved siden av et nytt portrett skal diptyket formidle en personlig og til dels intim historie om et menneskes tidsreise.

Samtidig med portretteringen er det samlet inn personlige dokumenter, dagbøker, gamle fotografier og annet materiale til Finnmark fylkesbiblioteks foto- og privatarkiv. Materialet beviser tilstedeværelsen til denne innvandrergruppen, som det hittil er bevart lite eller ingen dokumentasjon om. I tillegg til Sonja Siltala har også Evy Andersen, Ida Kjeilen Thuv og Helena Maliniemi deltatt i prosjektet.

Bakgrunn

Finnmark er knyttet til Finland og det finske både med historiske, geografiske, befolkningsmessige og språklige bånd. Den kvenske/norskfinske befolkningen som vandret fra Nord-Finland og Nord-Sverige til Finnmark i løpet av flere hundre år utgjør et av de eldste båndene mellom Norge og Finland. Senere kom det flere hundre finske nyinnvandrere til Finnmarkskysten for å jobbe i den blomstrende fiskeindustrien, som trengte arbeidskraft. I tidsperioden 1960-80 var filetindustrien i Finnmark basert på finsk arbeidskraft, særlig finske kvinner. I tillegg til fiskeri- og sjømatnæringen har innslaget av finske nyinnvandrere vært spesielt stort i mekanisk industri, bygg- og anleggsbransjen og helsesektoren. I 1980 var det flere hundre finske skattebetalere i kystkommunene, flest i Vardø (400), Båtsfjord (340), Nordkapp (133) og Sør-Varanger (130). Noen av disse reiste tilbake til hjemlandet, mens andre ble godt etablert og bor her fortsatt, noen med norsk ektefelle og familie. I dag bor det flest finske statsborgere i Kautokeino, Karasjok, Tana, Nesseby og Sør-Varanger, men også mange i Kvalsund, Lebesby, Vadsø og Vardø. Alt i alt bor det i dag ca. 8000 finlendere i hele Norge.

Den over 700 km lange felles landegrensen mellom Norge og Finland har skapt kulturelle og språklige bånd og gjort kontakten enda tettere og viktigere. Det er stiftet lokale norsk-finske foreninger flere steder i Finnmark for å fremme finsk språk og finsk kultur, samt å øke det kulturelle og språklige samarbeidet med Finland.

Fotoutstilling

På arrangementet åpnes fotoutstillingen «Finlendere i Finnmark» ved Sonja Siltala og Helena Maliniemi. Utstillingen er produsert av Finnmark fylkesbiblioteks foto- og privatarkivavdeling. Den er basert på portretter og intervju av 13 finlendere som har flytta til Finnmark etter 1960, og gir et viktig bidrag til dokumentasjon av nyinnvandrernes historie og personlige tidsreise – for bakgrunnsstoff om utstillingen.

Foredrag

Videre blir det to foredrag som har relasjoner mellom Finland og Norge som tema. Kjell Dragnes, utflytta vadsøværing, utenriksredaktør i Aftenposten og en høyt vurdert kjenner av finsk politikk, historie og samfunn, har kalt sitt bidrag «Norsk perspektiv på Finland i dag», mens Nils Petter Pedersen i sitt foredrag stiller spørsmålet «Hvordan overlever våre finske røtter i Norge?» Nils Petter Pedersen er kjent for et sterkt samfunnsengasjement både i yrkeslivet og privat, og har vært leder i Norsk-finsk forbund siden 2007.

Finlender og finnmarking Sirkka A. L. Berg – som også er portrettert i utstillingen – leser egne tekster.

Markeringa finner sted lørdag 11. november kl. 12 på biblioteket i Vadsø.