I anledning Finlands 100-årsjubileum som selvstendig stat inviterer Porsanger bibliotek, Porsanger Norsk-finsk forening og Finnmark fylkesbibliotek til et åpent arrangement på Porsanger bibliotek.
Onsdag 29. november kl. 18:00-19:00 åpnes fotoutstillinga «Finlendere i Finnmark» og det blir programinnslag ved tre av medarbeidere fra Finnmark fylkesbibliotek. Sonja Siltala presenterer fotoutstillinga «Finlendere i Finnmark». Helena Maliniemi forteller om Privatarkivprosjektet «Vi er også her! Synliggjøring av glemte grupper» og Rønnaug Ryssdal presenterer litteratur om innvandringa fra Finland til Norge, skriver spesialrådgiver Rønnaug Ryssdal på Finnmark fylkesbibliotek i en pressemelding.
Fotoutstillinga «Finlendere i Finnmark» er produsert til den nordiske Arkivdagen 2017 av Finnmark fylkesbibliotek. Utstillinga markerer Finlands 100-årsjubileum, og på en unik og geografisk spesifikk måte viser den at finlenderne har vært og er ei viktig samfunnsgruppe i Finnmark. Gjennom personportretter ønskes det å gi ansikt til den finske nyinnvandringa og formidle utfordringene ved å leve som en språklig og kulturell minoritet i et naboland. Utstillinga berører også mulige endringer i etnisk identitet. Mister man sin opprinnelige identitet, eller blir identiteten forsterket i et fremmed land?
Fotoutstillinga inneholder 14 portretter av finlendere som bor i Finnmark. Fylkesbibliotekets fotograf Sonja Siltala har stått for fotografering og portrettering. Hun har utarbeida utstillinga i form av diptyker, også kalt dobbelttavler. Hvert portrett består av to fotografier: det gamle fotografiet er tatt på tida personen kom til Finnmark for første gang, mens det nye bildet er tatt i 2017. De eldste personene som deltar i prosjektet kom til Norge på 1960-tallet, de yngste rundt 2000. Gjennom å sette et gammelt fotografi ved siden av et nytt portrett skal diptyket formidle en personlig og til dels intim historie om et menneskes tidsreise.
Samtidig med portretteringa er det samla inn personlige dokumenter, dagbøker, gamle fotografier og annet materiale til Finnmark fylkesbiblioteks foto- og privatarkiv. Materialet beviser tilstedeværelsen til denne innvandrergruppa, som det hittil er bevart lite eller ingen dokumentasjon om. I tillegg til Sonja Siltala har også Evy Andersen, Ida Kjeilen Thuv og Helena Maliniemi deltatt i prosjektet.
Historisk bakteppe: Finnmark er knytta til Finland og det finske både med historiske, geografiske, befolkningsmessige og språklige bånd. Den kvenske/norskfinske befolkninga som vandra fra Nord-Finland og Nord-Sverige til Finnmark i løpet av flere hundre år utgjør et av de eldste båndene mellom Norge og Finland. Senere kom det flere hundre finske nyinnvandrere til Finnmarkskysten for å jobbe i den blomstrende fiskeindustrien, som trengte arbeidskraft. I tidsperioden 1960-80 var filetindustrien i Finnmark basert på finsk arbeidskraft, særlig finske kvinner. I tillegg til fiskeri- og sjømatnæringa har innslaget av finske nyinnvandrere vært spesielt stort i mekanisk industri, bygg- og anleggsbransjen og helsesektoren. I 1980 var det flere hundre finske skattebetalere i kystkommunene, flest i Vardø (400), Båtsfjord (340), Nordkapp (133) og Sør-Varanger (130). Noen av disse reiste tilbake til hjemlandet, mens andre ble godt etablert og bor her fortsatt, noen med norsk ektefelle og familie. I dag bor det flest finske statsborgere i Kautokeino, Karasjok, Tana, Nesseby og Sør-Varanger, men også mange i Kvalsund, Lebesby, Vadsø og Vardø. Alt i alt bor det i dag ca. 8000 finlendere i hele Norge.
Den over 700 km lange felles landegrensa mellom Norge og Finland har skapt kulturelle og språklige bånd og gjort kontakten enda tettere og viktigere. Det er stifta lokale norsk-finske foreninger flere steder i Finnmark for å fremme finsk språk og finsk kultur, samt å øke det kulturelle og språklige samarbeidet med Finland.
Kaffeservering. Velkommen – Tervetuloa!
