Mettevolltunnelen eller Máhtegiedditunealla. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Hittil er svaret nei. Kvensk stedsnavntjeneste lyktes ikke med å finne et dokumentert kvensk navn på gården Mettevollen.
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
– Vi i den kvenske stedsnavntjenesten ble varslet av Kartverket om det pågående vegarbeidet i mai 2021, og ble da bedt om å undersøke og melde inn eventuelle kvenske navn på gården Mettevollen og elva Suselva, som grunnlag for tunnel- og brunavn der.
Det sier Pål Kristian Eriksen som er seniorrådgiver ved Kvensk stedsnavntjeneste hos Språkrådet.
Dette i forbindelse med at den flunkende nye Mettevolltunnelen, mellom Oksfjorden og Kvænangsfjellet i Nordreisa kommune, kunne erklæres for åpnet i midten av juli.
Ifølge lokalavisa Framtid i nord skulle tunnelen, som ble påbegynt i 2020, egentlig stå ferdig i september i år, men ble altså åpnet et par måneder før tiden.
Til forskjell fra Kvænangsfjelltunnelen like ved, som ble åpnet noen måneder tidligere, er ikke Mettevolltunnelen blitt skiltet på tre språk. Den har fått navn på to språk, norsk og samisk. På samisk heter den Máhtegiedditunealla.
Forklaringen på manglende kvensk navn er i og for seg enkel; Det finnes ikke kvensk navn på Mettevollen. I alle fall har ikke Kvensk stedsnavntjeneste funnet noen dokumentasjon på det.
Lyktes ikke
– I dette området er det veldig få dokumenterte kvenske navn, forklarer seniorrådgiver Eriksen.
– Vi hadde ingen belagte kvenske navn verken på Mettevollen eller Suselva, så vi måtte bare melde inn til Kartverket at det ikke var noen kvenske navn å basere tunnel- og brunavna på.
Han mener likevel at det er sannsynelig at det har vært kvenske navn på disse stedene i eldre tider, selv om man altså ikke har lyktes med å finne ut hva de eventuelt var.
Pål Kristian Eriksen i Språkrådet. (Foto: Privat)
Mette eller Matti?
I boka «Skjervøy. Et prestegjeld og et herred i Nord-Troms» fra 1974 skriver Maurits Fugelsøy at gårdsnavnet Oksfjordvandet forekommer for første gang i 1796 og at alle oppsitterne i 1801-folketellingen ble oppført under det.
Etter 1817 snakker man, ifølge samme bok, om «Oksfjordvandet nordre og søndre», og «senere ble egne bruk skilt ut med navn som Oksfjorddalen, Vassbotn og Mettevoll mfl.», står det.
Det samiske navnet er blant annet oppført av Just Qvigstad i «De lappiske stedsnavn i Troms fylke» fra 1935, da som «Matti-gied’de.»
Og allerede i 1911 er det norske navnet omtalt i Olav Ryghs «Norske Gaardnavne.» Her står det at det kommer «af Kvindenavnet Mette.»
Les også:
