Finnmarksolitikerne er enige

 

Vil støtte et eventuelt forslag om å få kvensk inn i opplæringsloven.

Av Lill Vivian Hansen
lill.hansen@altaposten.no

Under den politiske debatten på Kipparifestivalen/Kipparin festivaali i Børselv i sommer fikk politikerne spørsmålet; vil dere støtte et forslag om å få kvensk inn i opplæringsloven? Alle debattantene var positive om et slikt forslag skulle komme på banen.

Språkløft
Jon Nikolaisen (Sp), Frode Elias Lindal (MdG), Ann Solveig Nystad (KrF), Jo Inge Hersevik, (H) og Mona Skanke (Ap) var imidlertid ikke helt enige om det vil være mulig å få løftet språket fra nivå 2 til nivå 3.
Festivalsjef Egil Borch var ikke i tvil:
– Språket burde være på nivå 3. Da må man sørge for penger til TV, radio og aviser, mente han, og oppfordret politikerne til å gjøre hjemmeleksa – vedta språket på nivå 3.
Europarådet ber også Norge om å øke tilstedeværelsen av kvensk i offentlig kringkasting både på nett og i tradisjonelle medier, etter at NRK har varslet at det eneste kvensk-tematiske tilbudet – «Finsksendingen» utfases sammen med FM-nettet ved overgangen til DAB, skriver Norske kveners forbund i en pressemelding.

Anbefaler strakstiltak
I Europarådets siste rapport, offentliggjort i slutten av mai, om Norges gjennomføring av rammekonvensjonen om vern av nasjonale minoriteter etterlyses det en nasjonal handlingsplan for kvensk språk. Norske Kveners Forbund skriver i en pressemelding at de frykter arbeidet er utsatt til etter Stortingsvalget.
– Selv om noen tiltak knyttet til opplæring i kvensk språk er på plass, samt flerspråklig stedsnavn skilting og, i mindre grad, tilstedeværelsen av kvensk i media – mangler fortsatt en omfattende og tilstrekkelig finansiert plan for revitalisering av det kvenske språket, oppsummerer Europarådets ekspertkomité Norges manglende fremdrift for å berge det kvenske språket fra utryddelse.
Kvensk språk fikk offisiell status i Norge gjennom Minoritetsspråkpakten i 2005 – og snakkes fortsatt i enkelte bygdesamfunn i Nord-Troms og Finnmark.
Det kvenske språket er av et forskningsprosjekt om europeiske minoritetsspråk (ELDIA-prosjektet) ført opp som et av de aller mest truede språkene i Europa. I ELDIA-forskernes vurdering fra 2013 kommer det frem at dersom ikke betydelige tiltak settes inn nå, vil kvensk språk dø ut innen kort tid, skriver NKF.

Lite midler
Under debatten kom det også fram at det fordeles 5 millioner kroner mellom fem nasjonale minoriteter i Norge – jøder, kvener, rom, romanifolket og skogfinner. Til sammenligning mottar Sametinget 950 millioner kroner i statlige overføringer.

Det er Kvensk Institutt som har det overordnete ansvar for å synliggjøre kvensk språk og kultur i Norge og daglig leder, Hilde Skanke, søker hvert år prosjektmidler til å gjennomføre dette arbeidet for om lag 17 millioner kroner – fra en pott på 2,8 millioner kroner.
– Det er en håpløs arbeidssituasjon, mener Skanke.

Mangler kvensklærere
Europarådet ber i tillegg Norge om å sikre nok lærere og språkarbeidere for at kvensk skal kunne revitaliseres både innenfor og utenfor de tradisjonelle kvenske befolkningsområdene i Troms og Finnmark.
I Europarådets rapport heter det blant annet:
– [Norge må] Intensivere innsatsen for å utvikle kvensk språkopplæring ved å utvide tilbudet med kvenske språkreir og kvenske barnehager; tilby bredere og mer systematiske undervisnings- og læringsmuligheter i og av kvensk i skolen, inkludert utenfor de tradisjonelle geografiske kvenske områdene for å ta hensyn til trender i samfunnet som tilflytting til bysentre; styrke innsatsen for å øke antallet studenter i kvensk språk i høyere utdanning gjennom økonomiske insentiver.
– Vi fikk ikke midler til å videreføre kvenske språkreir i barnehagene i Porsanger kommune i år, fortalte Mona Skanke i Børselv.

Språket må brukes
Historiker Arvid Petterson har laget programmer sammen med filmskaperen Ansten Mikkelsen de siste 27 årene ser at det blir færre og færre som kan bruke språket i en daglig sammenheng.
– Jeg har intervjuet mange i løpet av de 27 årene jeg har vært med på å lage programmer. Det er vanskelig å finne intervjuobjekter nå. Språket har gått veldig tilbake de siste 25 årene, konstaterer han.
Han ser ikke muligheter til å berge språket som et daglig språk uten at foreldrene bruker språket hjemme. I Sverige kom man i gang med dette arbeidet mye tidligere og derfor har svenskene kommet lengre enn Norge i arbeidet med å bevare språket.
– Det offisielle Norge har ikke brydd seg om minoritetskulturene i Norge – det har vært med på å bidratt til den døden som har skjedd når det gjelder språket, sier Petterson.

Lys i tunnelen
Petterson forteller at det fortsatt finnes noen som behersker språket og som dermed vil være viktige i denne sammenhengen.

– Her har de lokale kvenforeningene gjort en god innsats de siste årene, avslutter han.

 

Les også: «… jeg finner det ganske enestående uhyrlig av statsmyndighetene å nevne i loven et sprog som overhodet ikke eksisterer i hele verden»