Fra Bodø i Norge til Kittilä i Finland, Finno sin strategiperiode handler mye om nordområdene. (Illustrasjonsfoto: Arne Hauge)
Mer aktivitet tross en viss økonomisk stillstand, det oppsummerer situasjonen for Finsk-norsk kulturinstitutt.
Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no
«Året inneholdt lærerike nettverksreiser til nord; til Tromsø, Kautokeino, Karasjok, Kirkenes, Børselv, Vadsø og Bodø, samt til Kittilä i Finland.»
Finsk-norsk kulturinstitutt er til for å fremme kulturutveksling mellom Finland og Norge. Finno melder i sin årsrapport for 2022 at de jobbet mye med arbeidsmuligheter for finske kunstnere og kulturaktører i Norge. Gjennom året la instituttet også vekt på «oppretting av nye nettverk, spesielt i nordområdene med langsiktig samarbeid som mål, og ressurser ble tildelt prosjekter med lengre tidsperspektiv», meldes det i beretningen for året som gikk.
Ser vi på tallene for 2022, så vises det til et publikumstall på over 15 000 fordelt på rundt 32 samarbeidsarrangementer, noe Finno har fått til med to ansatte, tre praktikanter og et årsbudsjett på 2,94 millioner kroner. Årsinntekten var snaut 100 000 kroner høyere for 2022 enn for 2021. Men selv om de økonomiske rammebetingelsene ligger nokså stabilt, melder instituttet en viss bekymring knyttet til inflasjon og økende kostnadsnivå. For eksempel ligger den årlige norske støtten på det jevne fra år til år, viser de til, støtten var for 2022 på kroner 165 000. Det utgjør rundt 5,7 prosent av Finnos samlede inntekter, idet brorparten av finansieringen er fra den finske stat.
Driften i resten av toårsperioden 2022-2024, legger opp til mer av det samme hva nettverksbygging i nord angår:
«Organisasjoner i nord arbeider over nasjonale grenser, noe som danner et naturlig utgangpunkt for samarbeid. Interessen for nordområdene er stor internasjonalt, og det nordiske samarbeidet i regionen har blitt enda viktigere i dagens politiske landskap, der samarbeidet med Russland er utfordrende», skriver altså Finsk-norsk kulturinstitutt om sine videre tanker og planer.
