Finsk badstu - før og nå

Fra arkivet: Perjantaina/fredag 6. syyskuuta/september 1996

Suomalaiset ovat saunoneet tiettävästi ainakin parituhatta vuotta. Sauna yhdistetaankin yleensä Suomeen ja suomalaisten kansalliseen kulttuuriperinteeseen, vaikka kylpeminen jossain muodossa on kuulunut monien kansojen elamäan. Kiireeton oleskelu kuumankosteassa, hamarässä tilassa on tunnettu aina rentouttavana tekijand. Parhaimmillaan saunalla voi olla terapeuttista merkitystä kohtumaisena suojattuna titana, jossa ihmisellä on lupa olla paljas ja alaston sellaisenaan ilmanhäpeaä.

Badstua har vært kjent blant de finskugriske folk i minst to tusen år. Selv om mange andre folk også har hatt sine mer eller mindre rituelle badeplasser, er det ofte Finland og finsk identitet badstua i dag knyttes til. Å oppholde seg i et dempet, varmt og fuktig rom er avslappende og i beste fall en terapeutisk opplevelse.
Badstua er blitt sammenlignet med ei livmor: et beskyttet område hvor vi bare eksisterer og er naken uten skam.
Men får vi den samme opplevelsen i ei moderne badstu?

Vår gjesteskribent Kirsi Kangas slår fast at kjærligheta til badstua ikke bare er fysisk, men også psykisk. Du kan stikke av fra den stressede hverdagen og mobiltelefoner til badstuas milde favn og bare pleie deg seiv. Det lukter bjørkeris og brennende ved. Du sverter og klør deg, puster og stønner. Slik primitivitet er tillatt kun i badstua.
Slag med bjørkeris får huden til å svi – likevel føles det behagelig. Kroppen produserer, i tillegg til svette, et morfinlignende stoff som øker følelsen av velvære.
I gamle dager kunne en hel bygd bade sammen i storbadstuene. Fortellingene fra disse vitner om klare regler for oppførselen, og til tross for alle var nakne, var det ikke plass til seksualitet, og alle kunne beholde sin intimitet og være trygge.
Kirsi Kangas lurer på om finlendere ikke har et spesiell gen som styrer dem, slik at de bygger badstuer både i ørkenen og i jungelen, overalt hvor de befinner seg i verden.
Hun minnes badstua hos sin bestemor: en stor og svart bygning som satte fantasien i sving. Det var noe trolsk ved den, en egen, hemmelig verden. Slik var det om kvelden når badstua var varm, men trolldommen ble borte om dagen.
Badstua var et virkelig flerbrukshus. Bruksområdene varierte fra fødsel til vasking og stell av lik, kopping og klesvask. Badstua var svært viktig når man skulle bli kvitt lus og andre udyr. Badstua var overnattings plass for tilfeldige streifere. Og alle skjønner vel hvor badsturøkt skinke ble opp funnet?

Den moderne badstua
Hvordan er den moderne badstua, da? De fleste bad stuene har elektriske ovner, varmt og kaldt vann, veggpaneler og golvarme; fliser, plast, termostater og til og med en glassdør mellom rommene. Den eneste som er som før, er den nakne baderen.
Vi hugger ikke lenger ved, vi bærer ikke lenger vann. Som kompensasjon har vi fått strøm- og vannavgift å betale. Oppfyring skjer ved å trykke på en knapp. Det luktfrie, tørre og lydløse elektriske apparatet, uten sjel, kan ikke gi den samme opplevelsen som en vedovn.
Panelovnene sørger for jevn temperatur i påkledningsrommet. Alt er blitt så lett. Kroppen får ikke lenger sanse forskjellen mellom varmt og kaldt.
Kunstige materialer, tørr luft, skarpt lys, stress og glassdøra med akvariepreg står i sterk kontrast til den egentlige badstua. Kanskje fatter den moderne finlenderen ikke dette, bortrevet fra sine røtter som han er? Når verden blir mindre, er det viktig for finlendere å ta vare på sine rariteten Finlendere bør fremdeles bøye seg på kne foran sine badstuovner og mate dem med ved.
Den opprinnelig badstua er en rikdom, som skaper identitet.