Faksimile fra Ruijan Kaiku, 17.mai 1996 (klikk på bildet for større utgave)
De fleste nordmenn som ikke har hatt kontakt med det finske språket, sier gjerne at det ikke går an å forstå et eneste ord. Men se på dette! Vi har pløyet gjennom den lille norsk-finsk-norske ordboka (den gamle), og funnet en masse ord som er nesten like på norsk og finsk.
Denne ordlisten er ikke på noen måte fullstendig, heller ikke vitenskapelig. Finsk har flere tusen låneord fra andre språk. En stor del av disse låneordene kan du kjenne igjen, om du bare lærer deg noen triks (bokstavforandringer).
Det enkleste er å tilsette bokstaven «i» i slutten av «det norske ordet» og vips! der har du et finsk ord!
Når du utaler disse ordene, prøv å tenk på han Pekka og husk hvordan han snakker: han har nemlig trykk i begynnelsen av ordet, på den første stavelsen. Og er det flere stavelser i ordet, legger Pekka trykk på annen hver stavelse. Tenk bare på ordet VINterKRIgen. (aksel – akseli)
På norsk uttaler vi ikke alle bokstaver likt (sammenlign f.eks o’en i «ord» og «norsk». På finsk uttales o som å, slik som i ordet «norsk». Det samme gjelder for «u»: på finsk uttales det som i ordet «sukker», altså som bokstaven «o».
Der hvor vi på norsk har trykk på den siste vokalen i et ord, der skriver og uttaler finlenderne en lang vokal. Også husker du i’en i slutten av ordet! (adjektiv – adjektiivi)
Konsonantene k, p og t uttales mye kraftigere på norsk enn på finsk. Når vi sammenligner norske og finske ord, må det ofte til to slike konsonanter for å få til den samme virkningen som på norsk. (ark – arkki)
Denne saken ble først publisert (med et aldri så lite glimt i øyet) i Ruijan Kaiku 17. mai 1996.
Liisa Koivulehto
liisa@ruijan-kaiku.no
Trackbacks/Pingbacks