– Det er en stor styrke for det kvenske at skolene også har finske elever, sier Bjørnar Seppola, leder for Kvensk Finsk Riksforbund. (Foto: Arne Hauge)
Bjørnar Seppola beklager at Sannhetskommisjonen ikke tok med betydningen av opplæring i finsk: – Skal vi ha sjans til å overleve som en språklig minoritet, må vi ha noen å snakke med, minner lederen om.
Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no
– Finsk har vært et samlende element for bygdene her i nord. Likevel er finsk knapt nevnt av Sannhetskommisjonen. Bare kvensk. Man forsøker å bygge opp kvensk til å bli like samlende, men vi ser det som viktig at kvener fortsatt har adgang til å lære seg det finske språket. Fortsatt kunne bruke det som det samlende elementet det ennå er her i nord, sier Bjørnar Seppola, leder for Kvensk Finsk Riksforbund.
– Vi skjønner at dere jobber aktivt for det finske språket i Norge, men er det slik at dere jobber imot det kvenske språket?
– På ingen måte. Men vi opplever at det arbeides imot at vi skal ha retten til å lære finsk. Men finsk er på ingen måte døden for det kvenske språket, slik det har vært hevdet. Tvert imot, finsk er en ressurs og en styrke også for kvensk, sier veteranen.
– Hvis man er ærlig, det er vel å tro på nissen at folk på egen hånd driver og lærer seg kvensk uten at de i lengden forholder seg i det minste litt til finsk? Med sitt enorme korpus av aviser, blader, bøker, musikk, tegneserier og filmer med finsk tekst?
Hindrer finsk
– Ja. Jeg tenker det at man gir avkall på en veldig stor ressurs, hvis man forkaster det finske språket og utvikler et kvensk språk som fjerner seg fra finsk. Hvis vi skal ha sjans til å overleve som en språklig minoritet, må vi ha noen å snakke med, sier Seppola. Han understreker igjen at forbundet på ingen måte er imot at folk arbeider med å bygge opp kvensk språk, men sier at de som arbeider med det finske språket må få fortsette med det. Uten at det legges hindringer i veien.
– Men det legges stadig nye hindringer i veien. Departementet skrev den 20. februar 2020 til Europarådet og ba om at finsk strykes som minoritetsspråk i Norge. Den nye språkloven nevner ikke lenger finsk språk, selv om vi har brukt finsk språk som et felles kommunikasjonsmiddel mellom alle bygdene her oppe i 300 år og helt fram til i dag.
– Men selv om finsk blir borte som minoritetsspråk i Norge, så står det vel stadig sterkt som fag i skolen?
– Det har vært en sterk svekkelse i arbeidet med finsk i skolen, sier Seppola, tallene er dystre. Fra 1076 elever som lærte finsk i 2003, via et stadig nedtrykkende press mot finsk, til dagens rundt 380 elever.
– Er satsingen på kvensk i veien for å øke søkertallene til finsk?
Feilforestilling
– Det har ført til at vi har mistet mye av lærerstaben. I den tiden jeg var aktiv i skolen hadde vi en stor lærerstab rekruttert mest fra Finland. Men de er ikke lengre like ønsket i Norge, man vil utdanne sine egne lærere, sier lederen. En utdanning som ennå vakler og som trolig vil gjøre det lenge, viser han til.
– Hvis man sier ja takk begge deler, hvordan komme dit at kvensk og finsk styrker hverandre i stedet for å svekke hverandre?
– Det er bare en forestilling at de svekker hverandre. De svekker aldri hverandre. Det er en stor styrke for det kvenske at skolene også har finske elever, sier Seppola. En skole som har to elever som vil ta det ene og en som vil ta det andre, får til sammen tre elever. Tallet som gir rettighet. Altså en gjensidig styrke, fastholder lederen.
En nokså ny forskrift fra 2022 stakk en ny kjepp i hjulene for kvener/finner i Norge. Seppola viser her til den nye bestemmelsen om at personer som er født i utlandet (les Finland) og som flyttet til Norge etter 1950, ikke lengre skal regnes med i minoriteten.
– Bestemmelsen er ukjent i andre land som det er naturlig å sammenlikne oss med. Sverige aksepterer finner som flytter over grensen og Finland aksepterer svensker som flytter inn. Det er bare Norge som har en slik skammelig bestemmelse, sier han.
Forbundet tok for øvrig også dette opp med komiteen i Børselv, de anmodet sterkt om at bestemmelsen fjernes.
