Odd Marakatt Sivertsen er en kvensk-samisk billedkunstner og forfatter. (Foto: Vilde Christoffersen Walsø)
Bokomtale av «Mors ansikt» av Odd Marakatt Sivertsen.
Av Vilde Christoffersen Walsø
Forfatteren og kunstneren Odd Marakatt Sivertsen har nå sluppet sin femte roman, «Mors ansikt». Boka handler om den kvensk-samiske fiskerbondens undergang.
Romanen åpner i atelieret til en kvensk-samisk kunstner bosatt i Sør-Jylland. Han har vokst opp i fiskerbondesamfunnet i ei bygd i Nord-Troms i etterkrigstida, og nærmest flyktet sørover i ung alder.
Siden har han levd en omflakkende tilværelse, alltid med oppmerksomheten rettet mot kunsten. Han oppdager at han har glemt morens ansikt, og innser gjennom forsøkene på å framkalle ansiktstrekkene hennes i maleriet at han også har glemt sin egen historie. Han må derfor gjenfinne den kvensk-samiske fiskerbondekulturen, samtidig som han prøver å gjenskape morens ansikt.
Streng tro
Marakatt Sivertsens formidling av kunstnerens assosiasjoner og tankerekker knyttet til sin egen bakgrunn fenger, og han illustrerer på levende vis kontrastene i livet i en fiskerbondefamilie.
I likhet med romanens hovedperson, er Odd Marakatt Sivertsen billedkunstner. Her et av hans malerier, «Kystkvinna». (Foto: Odd Marakatt Sivertsen)
Kunstneren tenker tilbake på barndommens opplevelser knyttet til religion og folketro, og forfatteren beskriver sømløst hvordan skikker og overbevisning knyttet til de mektige kreftene i naturen spiller sammen med den strenge læstadianismen. Han gir innblikk i de fysiske prøvelsene som livet i en fiskerbondefamilie innebar, samtidig som han beskriver idylliske scener fra arbeidet på gården i oppveksten.
Reisen hjem
For første gang siden han flyttet hjemmefra som ungdom, drar kunstneren tilbake til hjembygda. Her blir leseren tilhører til flere dialoger mellom hovedpersonen og hans gamle venner, hvor de ulike vennene presenterer sine tanker om årsakene til fiskerbondens undergang.
Les også Christoffersen Walsø sin omtale av Marakatts bok fra Birtavarre gruver:
Også her leker Marakatt Sivertsen seg med kontraster, og veksler effektivt mellom det humoristiske og det tragiske. Passasjene med dialoger mangler noe av intensiteten og framdriften som leseren opplever gjennom kunstnerens indre monolog og tanker under arbeidet med malerpenselen. Samtidig gir dialogene leseren anledning til å løfte blikket fra hovedpersonens individuelle erfaringer til de overordnede trekkene i samfunnsutviklingen.
To kloder
«Jeg levde med to kloder inni meg, ville at den ene skulle dø, den andre få leve videre,» tenker kunstneren om seg selv. I dette sitatet finner vi kjernen i boka. Hovedpersonen, og resten av samfunnet, opplevde det kvensk-samiske fiskerbondesamfunnet som verdiløst – dette levesettet som hadde livnært kvener, sjøsamer og andre kystfolk gjennom uminnelige tider.
Dermed valgte de fleste bort dette tradisjonelle livet, til fordel for liv assosiert med det moderne og urbane.
For sent?
Gjennom romanen løfter Marakatt Sivertsen temaet på individ- og samfunnsnivå. Denne dualiteten gjør boka viktig ved sin formidling av en underkommunisert del av den norske historien, samtidig som kunstnerens søken etter hans egen historie engasjerer leseren. Gjennom kunstnerens forsøk på å huske sin mors ansikt, gjenfinner han verdien av det kvensk-samiske fiskerbondesamfunnet, hans egen kultur.
Gjennom maleriene ønsker han å løfte fiskerbonden fram fra glemselen og fortelle hans historie. Men er det for sent?
Mors ansikt er utgitt på Communicatio forlag.
