Snøskavler som disse vil man aller helst verken gå oppå, eller nedenfor. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

 

Skredulykker skjer hver eneste vinter. Troms fylke i mars og april er farligst. Og det er gode grunner til at Fjellvettreglene finns. 

 

Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

 

Den første mandagen i påskeuken er «Fjellvettdagen.» Det er Den norske turistforeningen (DNT) og Røde Kors som står bak denne, som i år altså markeres 14. april. Dette for å minne om trygg ferdsel i påskefjellet.

Mange ferdes i fjellheimen om vinteren, og kanskje spesielt i påsketiden. I alle tilfeller kan det være greit å ta sine forholdsregeler. Spesielt om man befinner seg i Ruija, nord i landet.

Per 7. april 2025 er det hele 815 personer her til lands som er tatt i snøskred siden 2008. Det er et snitt på nesten 50 personer hvert år.

Blant disse er det 113 som omkom, et årssnitt på nesten 7 personer. Mars og april peker seg ut som de to farligste månedene. Det viser tallene fra varsom.no.

Det er fjellene i Troms som krever desidert flest menneskeliv, med nesten halvparten av dødsulykkene.

Mange årsaker

Ved siden av skredulykker er det stadig andre typer redningsaksjoner, blant annet der folk er værfaste, at noen har skadet seg eller har gått seg bort.

Det er ikke uten grunn at de såkalte Fjellvettreglene har kommet til. Ni fjellvettregler så dagens lys etter en rekke ulykker så langt tilbake som påsken i 1950. Disse har naturligvis vært gjennom noen revisjoner siden den gang.

Reglene er ment som råd for ferdsel i fjellet, og det er Norges Røde Kors og DNT som står bak disse også.


Redningsmannskap fires ned fra et helikopter etter et snøskred som endte tragisk i Nord-Troms i 2023. Som regel er det ingen tid å miste når mennesker er tatt av snømassene. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

Fjellvettreglene / Norjan tunturisäännöt

De norske fjellvettreglene ble i 2019 oversatt til kvensk i forbindelse med utgivelsen av Visit Lyngenfjords vandreguide på kvensk. Selv om det kanskje ikke er livsnødvendig å beherske reglene på et truet minoritetsspråk, så er i alle fall muligheten til stede.

Og om du lærer deg noen av disse utenat, har du i alle fall et særs godt kort i ermet om du skulle møte noen som skryter av å kunne de norske fjellvettreglene på rams. For sannsynligheten for at de kan noen av dem på kvensk også, er neppe farlig stor.

Her kan du lese og lære:

 

1. Suunnittele matkan ja muistele muile minne menet |

Planlegg turen og meld fra hvor du går

2. Suunnittele matkan kykyjen ja sääolosuhteitten mukhaan |

Tilpass turen etter evne og forhold 

3. Ota huomihoon sää- ja ritu- (elikkä vyöry-) varoitukset |

Ta hensyn til vær- og skredvarsel 

4. Varaudu siihen ette sää saattaa muuttua huonoksi ja kylmentyä lyhykäisilläkin matkoila |

Vær forberedt på uvær og kulde, selv på korte turer

5. Ota tarpheeksi varustheita myötä ette saatat auttaat ittesti ja muita |

Ta med nødvendig utstyr for å kunne hjelpe deg selv og andre

6. Valite tyhä turvallisia teitä. Ota selvä ja tunnista vyöryvaaramaastot ja huonot jäät |

Ta trygge veivalg. Gjenkjenn skredfarlig terreng og usikker is

7. Käytä karttaa ja kompassia niin että aina tiijät missä olet |

Bruk kart og kompass. Vit alltid hvor du er

8. Pyörrä takaasin kothiin ajoissa, koska koskaan ei ole häpeä mennä takaasin |

Vend i tide, det er ingen skam å snu

9. Säästä voimia ja haje suojapaikan jos tarttet |

Spar på kreftene og søk ly om nødvendig