Student Maria Elizabeth Pauna Lane og prorektor Monica Rolfsen foran kvenflagget. (Kuva: Elin Iversen/NTNU)
Rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen ligger til grunn for beslutningen om å gjøre kvenene og andre minoriteter mer synlige.
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
– Vi markerer støtte til de offisielle minoritetene i Norge som har egne flagg.
Det sier prorektor ved Norges tekniske-naturvitenskaplige universitet (NTNU), Monica Rolfsen, til Universitetsavisa i forbindelse med at universitetet har besluttet å ta kvenflagget inn i sin flagginstruks.
På bakgrunn av dette kunne man se det kvenske flagget vaie i NTNUs tre studiebyer, Tronheim, Gjøvik og Ålesund, på Kvenfolkets dag den 16. mars i år.
Den 8. april heises også taternes/romanifolkets flagg, og den 21. juni heises skogfinneflagget, ettersom også disse minoritetene er tatt inn i den nevnte instruksen.
Godt eksempel
Det er, ifølge Universitetsavisa, rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen fra 2023 som foranlediget initiativet til å gjøre disse folkegruppene mer synlige.
– Der kom det fram at kvener og andre minoriteter er lite synlige i det norske samfunnet. Kommisjonen anbefalte flere tiltak for blant annet å heve kunnskapen hos nordmenn og styrke mindretallets kultur, sier Rolfsen til avisa.
Prorektoren håper initiativet til å heise flagget vil virke som et symboltungt tiltak fra NTNU som ledd i forsoningsprosessen mellom storsamfunnet og minoriteten.
– Jeg håper at andre utdanningsinstitusjoner i Norge følger NTNUs eksempel, sier Rolfsen.
Glad student
Universitetsavisa skriver at studenten Maria Elizabeth Pauna Lane fra Oslo, som selv har kvenske røtter fra Nord-Norge, setter stor pris på at flagget heises ved NTNU.
Hun vet ikke hvor mange andre kvener som er ansatt eller studerer ved NTNU, men tar det for gitt at det er flere enn henne.
Lane har tidligere vært styremedlem i den kvenske ungdomsorganisasjonen Kvääninuoret.
Les også:
