Et postkortfoto fra Aune, av Otertind i Signaldalen, er det som pryder forsiden på årets utgave. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
I Årbok for Nord-Troms 2022, som nå er ute for salg, er det funnet plass til innhold både av- og om kvenske bidragsytere.
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
Den aller første årboka for Nord-Troms kom i 1975. Tradisjon tro har Nord-Troms historielag, som omfatter kommunene Kåfjord, Kvænangen, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord, kommet ut med ny årbok også denne høsten. Årets utgave er på om lag 200 fyldige sider med spennende og variert innhold fra hele regionen, kombinert med en mengde bilder fra både fortid og nåtid.
Bokaktuelle skribenter
Sett med kvenske øyne er det særlig artiklene «Flere kvener enn vi har trodd» av Laila Lanes og «Våre kvenske røtter» av Marie Konstanse Skogstad, begge med tilknytning til Lyngen, som trekker oppmerksomheten når en kaster blikket på innholdsregisteret.
«At Lyngenfjorden var gjenstand for tre stammers møte er ingen overraskelse for noen og har vært mye omtalt ikke minst i Årbok for Nord-Troms. Men i hvor stor grad har kvenene preget utviklingen rundt fjorden? I storg grad, viser det seg – noe som overraska meg», skriver Lanes i ingressen. I artikkelen har hun blant annet omtalt skattelister, Mikkel Kven, feil i folketellingen, DNA og slektsforskning, samt boken hun slipper denne høsten; «To prosent norsk.»
«Jeg hadde ikke reflektert mye over hvordan dette angikk meg, før jeg begynte med slektsforskning», skriver Laila Lanes i sitt årbokbidrag. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
«Det er som det har falt et glemselens slør over det kvensk-finske i Lyngen, noe som for såvidt ikke er så rart siden språket skulle bort. Og med språket forsvant en sterk markør og bærer av den kvensk-finske kulturen og historien.» Slik innleder Skogstad sin artikkel. Hun har blant annet omtalt «kvenbastionen i Lyngen» og sett nærmere på kvenske stedsnavn i kommunen.
Skogstad er for tiden også bokaktuell med diktsamlingen «Tanker om et tapt språk/Ajatuksii menetetystä kielestä», hvis lansering finner sted i dag, fredag 11. november klokken 15:00, på Tromsø bibliotek. Det skriver forlaget, Ruija forlag, på sin facebookside.
Viktig bidragsyter
En annen artikkel mange kvenske øyne vil falle på er artikkelen «Reidun Mellem», ført i pennen av Pål Fredriksen, etter at hun høsten 2021 mottok Kongens fortjenestemedalje. Mellem er, som mange av Ruijan Kaikus lesere kjenner til, velbevandret og et velkjent navn i det kvenske miljøet.
Fredriksen skriver blant annet om ei lita jente som lærte å telle på kvensk, om hennes oppvekst på Elvevoll i Storfjord, om hennes skriftlige arbeide og om kampen for kvenene.
Mellem har dessuten vært årbokredaktør i to perioder tidligere, og er en som har bidratt med mye innhold til årboka gjennom årenes løp. Hennes første bidrag kom allerede i den første utgaven i 1975, og hennses så langt siste er med i årets utgave. Redaksjonskomiteen slapp trolig å tenke seg om for mange ganger før man fant plass til en artikkel om henne.
Nevnte komité består av Pål Fredriksen (Raisi/Nordreisa), Ragnhild Enoksen (Naavuono/Kvænangen), Helge Guttromsen (Kierua/Skjervøy), Rolf Magne Hansen (Yykeä/Lyngen) og Gudbrand Brustrøm (Kaivuono/Kåfjord). Redaktør for årboka er Jan R. Olsen.
Les også:
