Flere kvenske kulturminner skal fredes

Detalj fra kvensk gjenreisningshus. (Foto: Alf E. Hansen)

 

Avdeling for kulturarv i Troms fylkeskommune ønsker tips om kvenske kulturminner i midt- og sørfylket.

 

Liisa Koivulehto
liisa@ruijan-kaiku.no

 

For tiden utreder Riksantikvaren, sammen med Troms fylkeskommune, om Hottigården i Storfjord og en bygning i Lyngen kan være aktuelle fredningsobjekter som kvenske kulturminner. I midt- og sørfylket derimot er det foreløpig ikke valgt noen objekter som egner seg for fredning.

– Alt som står fast på bakken, kan fredes som et kulturminne. Det skal helst være menneskegjort, men også landskap, trær eller hus kan fredes som et kvensk kulturminne, hvis det knytter seg historier til disse, sier fylkeskonservator i Troms, Anne-Karine Sandmo.

– Kontakt fylkeskommunen om du har en tips eller ønsker råd i vernesaker, sier hun.

 

Fylkeskommunen gir råd

Hvis du – uansett etnisitet –  har et gammelt hus eller annen bygning og lurer på om den bør vernes, må du kontakte avdeling for kulturarv hos Troms eller Finnmark fylkeskommune. De kan gi råd om hvor man kan søke midler til bevaring og restaurering.

– Det er mange steder du kan søke midler fra, opplyser Anne-Karine Sandmo.

– Norsk kulturminnefond kan gi opptil flere hundre tusen kroner. Troms fylkeskommune har en liten støtteordning som heter Redningsplanken. Der kan du få opptil tretti tusen kroner, for å berge en verneverdig bygning fra ytterligere forfall. For de som driver landbruk fins flere egne ordninger. Det er altså flere muligheter, men det er lurt at folk tar kontakt med kulturminneforvaltningen hos fylkeskommunen, sier Sandmo.

Mer her om Redningsplanken

–  Hva skal vi gjøre etter sammenslåingen? Hvor skal vi ringe etter nyttår?

– Det blir fylkeskontorer uansett. Det kan være greit å ta saken opp med sin egen region, da er det lettere å komme på befaring, sier Sandmo.

Saumfarer hele Troms fylke

Troms fylkeskommune samarbeider med Riksantikvaren for å finne kvenske bygg som kan fredes. Fredning av gammelskolen i Sappen og Tørfoss nylig er resultater av denne prosessen.

–  Vi ønsker å finne kvenske kulturminner i Sør- og Midt-Troms. Riksantikvaren vil komme på befaring til våren 2020.

–  Hvor langt har dere kommet i arbeidet med å finne kvenske kulturminner i Midt- og Sør-Troms?

– Vi leter fremdeles i midtfylket, mens vi har fått noen tips lenger sør – og så har vi en kandidat i Lyngen. Det er ikke noe mål i seg selv å frede mange bygg, sier Anne-Karine Sandmo.

Hotti-gården i Skibotn er ett av de objektene som er valgt ut for fredning.

– Det er et godt prosjekt, og både eieren og kommunen er enig i fredning,  men vi har ikke startet selve fredningssaken ennå, sier fylkeskonservatoren.

 

 

Vanskelig å definere

Å leite etter kvenske kulturminner er ikke som å leite etter ei nål i høystakken. Her er det snakk om jakt etter noe som man ikke riktig vet hvordan ser ut.  Hvordan kan man for eksempel vite at det er snakk om en kvensk bygning? Hva er genuin kvensk byggeskikk og -teknikk, om noe slikt finnes?

– Det skulle vi gjerne visst. Et skråstykke på innsiden av vinduskarmen skal være typisk kvensk, og badstu er et nokså sikkert tegn, men for eksempel den berømte «kvænknuten», som brukes i lafting, finner vi jo i områder som er godt utenfor den kvenske bosetninga, sier Sandmo.

–  Gode løsninger oppstår gjerne flere steder, sier hun.

 

 

Vil rette opp skjevheten

Jakten etter kvenske kulturminner er en del av et prosjekt som Riksantikvaren har for å løfte fram og få økt kunnskap om våre nasjonale minoriteters kulturminner. Minoritetene har vært kraftig underrepresentert i den nasjonale kulturarven, og Riksantikvaren ville rette opp skjevheten.

Avdeling for kulturarv og Riksantikvaren har hatt møter med kvenske foreninger for å finne ut hva som kan defineres som kvenske kulturminner, uten at det har ført til mer avklaring.

– Det har vist seg at det er ikke så lett å peke ut hva som er kvensk. Vi ønsker innspill, oppfordrer fylkeskonservatoren.

Fredet –  verneverdig

Sandmo har erfart at vanlig folk blander begrepene «verneverdig» og «fredet».

– Bygninger kan være verneverdige, selv om de ikke er fredet. De eldste kulturminnene er automatisk fredet, mens bygninger fra nyere tid kan fredes gjennom et vedtak hos Riksantikvaren. Samiske bygninger fra før 1917 er også automatisk fredet. Samtidig finnes et stort antall bygninger rundt om i landsdelen der verneverdien ikke har vært vurdert. Disse kan godt være verneverdige – altså verdige til å få et vern, enten gjennom en kommunal reguleringsplan eller gjennom fredning. Dette bør vurderes av fagmyndighetene, sier hun.

I 2018 ble loven om kulturminner endra. Grensen for automatisk vern av samiske kulturminner ble satt til år 1917. I det innledende arbeidet med lovendringen ble det vurdert og tatt stilling til om også kvenske kulturminner skulle ha samme fredningsvern. Både Troms fylkeskommune, Norske kveners forbund og Sametinget ba om at samme vern også skulle gjelde for kvenske kulturminner, men departementet mente at vern av kvenske kulturminner allerede inngår i det ordinære fredningsarbeidet.

Kvenske (og norske) kulturminner må være eldre enn 1537 for å få automatisk fredning.

Eieren må selv søke om midler

Som kommentar til brenning av kvenske bygninger i Rotsundelv,  som Bernt Isaksen forteller om, sier fylkeskonservatoren følgende:

– Jeg tror at dette bygger på en misforståelse. Nord-Troms museum mente nok at hvis bygningen hadde vært samisk, ville den vært automatisk fredet og det ville vært mulig for museet å få penger til vedlikehold. Men når den ikke var fredet, så må man jo søke om midler.

– Så det er Isaksen som burde ha søkt om midler?

– Ja, absolutt.  Han burde kontaktet fylkeskommunen, fordi vi jo har penger til verneverdige bygninger, sier Sandmo.

Hun sier også at det er slutt med at regionmuseene overtar bygninger.

– Ja, før overtok museene bygninger, men slik er det ikke lenger. I dag har de utrolig mange bygninger som trenger vedlikehold, men de får bevilgninger i kulturbudsjettet, og selv om de sliter, kan de ikke søke på de samme midlene som private. Det er mye bedre at eieren selv søker midler og setter bygningen i stand, sier Sandmo.